Your search returned 13061 results. Showing the first 10000 results. Adjust search criteria to reduce the number of results.
| L0013 | Finske stedsnavn i Varanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0014 | Stedsnavn i Porsanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0015 | 4 løse blad fra notisbok | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0016 | Lokalhistorisk grunnlagsmateriale om stedsnavn, demografi, lokalhistorie | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0017 | Læstadius | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0018 | Notater og manuskript på tysk | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
| L0019 | Notatbok om Pasvik–lappisk (4 stykker) | 1928 - 1929 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page | Content |
|
| L0020 | Notatbok om Nesseby–lappisk / Nesseby-dialekten (5 stykker) | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page | Content |
|
|
| L0021 | Lappiske språkprøver fra Porsanger I og II | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page | Content |
|
|
| L0022 | Lappiske språkprøver fra Varanger | 1935 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
|
| L0023 | Lappiske notatbøker (4 stykker) | 1930 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page | Content |
|
| L0025 | Notatbok: Utdrag av språkvitenskapelig avhandlinger (lappisk) | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0026 | Notatbok | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
||
| L0029 | Notatbok, på framside: «Israel, E.W. E. Arnesen». | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | First page |
|
| 1941 - 1950 | Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. | First page |
|
| 1916 - 1918 | Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. | First page |
|
| L0001 | Møteprotokoll | 1948 - 1973 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | First page | Content |
The content may be restricted, but your permissions allow access.
|
| L0002 | Møteprotokoll | 1974 - 1995 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | First page | Content |
The content may be restricted, but your permissions allow access.
|
| L0003 | Møteprotokoll | 1995 - 2005 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | First page |
The content may be restricted, but your permissions allow access.
|
|
| L0004 | Møteprotokoll | 2005 - 2012 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | First page |
The content may be restricted, but your permissions allow access.
|
| L0005 | Medlemsbok | 1946 - 1947 | First page | Content |
|
| 1947 - 1952 | Arkivet består av kopi av håndskrevet protokoll i perioden 1947-1952, travprogram og en fotosamling. Fotografiene er registrert i Finnmark fylkesbibliotek fotosamling med idnummer 17008001-17008056. | First page |
|
| 2005 | Lørdag 12. mars 2005 ble det arrangert travstevne på isen ved Navarsvannet i Vadsø. | First page |
|
| 1930 - 1933 | Jordbruks- og arbeidsklubben «Fram» i Nesseby kommune, stiftet 25. mai 1930. | First page | Content |
|
| L0001 | Møteprotokoll | 1981 - 1984 | Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. | First page |
|
|
| L0002 | Møteprotokoll | 1984 - 1990 | Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. | First page |
|
|
| L0003 | Møteprotokoll | 1991 - 1999 | Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. | First page |
|
|
| L0004 | Møteprotokoll | 1999 - 2008 | Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. | First page |
|
| L0001 | Møteprotokoll | 1948 - 1960 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0002 | Møteprotokoll | 1960 - 1964 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0003 | Møteprotokoll | 1965 - 1968 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0004 | Møteprotokoll | 1968 - 1972 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0005 | Møteprotokoll | 1972 - 1984 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0006 | Møteprotokoll | 2001 - 2008 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
|
| L0007 | Møtereferater | 2008 - 2011 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
| L0011 | Regnskapsbok | 1949 - 1959 | Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. | First page |
|
| L0001 | Krigsdagbok 1940 | 04.09.1940 - 06.02.1940 | Veteranforening av Alta bataljonen. Alta bataljonen var en hæravdeling som ble opprettet i 1918, og nedlagt i 1995. Avdelingen hadde sitt hovedkvarter på Altagård i Alta kommune. Bataljonen deltok i nøytralitetsvakt under begge verdenskrigene. Under 2. verdenskrig ble Alta bataljon mobilisert 10. april 1940 og deltok i kamphandlinger på Narvik fronten. Bataljonen hadde fem falne under felttoget, og 36 sårede. Ytterligere én mann døde senere som følge av å ha blitt såret i kamphandlingene. Arkivet er etter Einar Fjelldahl som ble levert den 12. mai 2021 til Troms og Finnmark Fylkesbibliotek. Krigsdagboken er skrevet av Karl Wilhem Jahnsen og arvet av broren Hans Fredrik Jahnsen, Hammerfest. Gitt som gave til Einar Fjelldahl, Øksfjord | First page |
|
| L0004 | Møteprotokoll 1954-1961 | 1954 - 1961 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | First page |
|
|
| L0005 | Møteprotokoll | 1956 - 1970 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | First page |
|
|
| L0006 | Møteprotokoll | 1981 - 2017 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | First page |
|
| L0013 | Protokoll for gruppemøte Varangergruppen i Norges husmorforbund. | 1954 - 1989 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | First page |
|
|
| L0014 | Protokoll for gruppemøte Ishavsgruppen 1990-1994 | 1990 - 1994 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | First page |
|
| L0001 | Møteprotokoll, Lag- og medlemsmøter1981-1981 | 1961 - 1981 | Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet innholder en protokoll fra perioden 1961-1981. Ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | First page |
|
| L0001 | Møtebok | 1954 - 1967 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | First page |
|
|
| L0002 | Møtebok | 1968 - 1993 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | First page |
|
|
| L0003 | Møtebok | 1993 - 2012 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | First page |
|
|
| L0004 | Møtebok | 2012 - 2022 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | First page |
|
| L0001 | Møteprotokoll årsmøte, medlemsmøte | 06.10.1982 - 19.02.2009 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | First page |
|
|
| L0002 | Styremøte protokoll | 23.01.2002 - 02.02.2012 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | First page |
|
|
| L0003 | Årsmøteprotokoll | 25.02.2010 - 14.02.2012 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | First page |
|