Søk etter skanna arkiver
Nullstill
Velg et annet søk
Relatert informasjon
Veiledning for søk
Søkeresultat

Søket ga 13880 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.

Visningsvalg:

Finnmark fylkesbibliotek

FMFB/A-1098: Johan Beronkas testamentariske gave

F: Notater, manuskripter og lokalhistorisk grunnlagsmateriale
L0018 Notater og manuskript på tysk Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side
G: Notatbøker
L0019 Notatbok om Pasvik–lappisk (4 stykker) 1928 - 1929 Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side Innhold
L0020 Notatbok om Nesseby–lappisk / Nesseby-dialekten (5 stykker) Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side Innhold
L0021 Lappiske språkprøver fra Porsanger I og II Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side Innhold
L0022 Lappiske språkprøver fra Varanger 1935 Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side
L0023 Lappiske notatbøker (4 stykker) 1930 Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side Innhold
L0025 Notatbok: Utdrag av språkvitenskapelig avhandlinger (lappisk) Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side
L0026 Notatbok Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side
L0029 Notatbok, på framside: «Israel, E.W. E. Arnesen». Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. Første side

FMFB/A-1110: Gunvor Sartz

E: Mottatte og sendte brev
1941 - 1950 Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. Første side
G: Dagbøker
1916 - 1918 Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. Første side

FMFB/A-1121: Sandland sanitetsforening

A: Møtebøker
L0001 Møteprotokoll 1948 - 1973 Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0002 Møteprotokoll 1974 - 1995 Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0003 Møteprotokoll 1995 - 2005 Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0004 Møteprotokoll 2005 - 2012 Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
P: Medlemmer
L0005 Medlemsbok 1946 - 1947 Første side Innhold

FMFB/A-1156: Vadsø travforening

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
1947 - 1952 Arkivet består av kopi av håndskrevet protokoll i perioden 1947-1952, travprogram og en fotosamling. Fotografiene er registrert i Finnmark fylkesbibliotek fotosamling med idnummer 17008001-17008056. Første side
Y: Travprogram
2005 Lørdag 12. mars 2005 ble det arrangert travstevne på isen ved Navarsvannet i Vadsø. Første side

FMFB/A-1179: Jordbruksklubben «Fram»

A: Forhandlingsbok
1930 - 1933 Jordbruks- og arbeidsklubben «Fram» i Nesseby kommune, stiftet 25. mai 1930. Første side Innhold

FMFB/A-1192: Vadsø Jazzklubb/Varangerfestivalen

A: Møteprotokoler
L0001 Møteprotokoll 1981 - 1984 Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. Første side
L0002 Møteprotokoll 1984 - 1990 Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. Første side
L0003 Møteprotokoll 1991 - 1999 Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. Første side
L0004 Møteprotokoll 1999 - 2008 Vadsø Jazzklubb ble stiftet 27. januar 1981. På Vadsø hotell var det 34 fremmøte. Initiativtakere til klubben var Per Christensen og Arvid Bang. I sitt første årsmøte november 1981 vedtok Vadsø Jazzklubb å arrangere en jazzfestival i Vadsø i august 1982. Denne var begynnelsen av Varangerfestivalen. Varangerfestivalen ble første gang arrangert 26.-29. august 1982, og arrangeres årvisst i uke 32. Festivalen har blitt Nord-Norges største jazzfestival, og den den største nasjonale jazzfestivalen nord for Molde. Varangerfestivalen presenterer i hovedsak musikere og artister fra Barentsregionen, med hovedvekt på norske, i konserter, klubber, jazzcruise med Hurtigruta, seminar, gateparade, billedkunst og egne barne- og ungdomsarrangementer. Første side

FMFB/A-1203: Vadsø Jeger- og Fiskerforening

A: Møteprotokoller og -referater
L0001 Møteprotokoll 1948 - 1960 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0002 Møteprotokoll 1960 - 1964 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0003 Møteprotokoll 1965 - 1968 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0004 Møteprotokoll 1968 - 1972 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0005 Møteprotokoll 1972 - 1984 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0006 Møteprotokoll 2001 - 2008 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
L0007 Møtereferater 2008 - 2011 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side
R: Regnskap
L0011 Regnskapsbok 1949 - 1959 Vadsø Jeger og Fiskerforening ble stiftet 11. november 1948. Foreningen er tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund, som er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere. Arkivmateriale etter Vadsø Jeger- og Fiskerforening ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omfang. Dem første avleveringen fant sted i april 2016 mens den andre var i september 2018 av daværende styrelederen. Arkivet dekker årene fra 1948 til 2011. Første side

FMFB/A-1219: Alta Bataljon Veteranforening

E: Saksarkiv ordnet etter evt. andre (sideordnede) systemer
L0001 Krigsdagbok 1940 04.09.1940 - 06.02.1940 Veteranforening av Alta bataljonen. Alta bataljonen var en hæravdeling som ble opprettet i 1918, og nedlagt i 1995. Avdelingen hadde sitt hovedkvarter på Altagård i Alta kommune. Bataljonen deltok i nøytralitetsvakt under begge verdenskrigene. Under 2. verdenskrig ble Alta bataljon mobilisert 10. april 1940 og deltok i kamphandlinger på Narvik fronten. Bataljonen hadde fem falne under felttoget, og 36 sårede. Ytterligere én mann døde senere som følge av å ha blitt såret i kamphandlingene. Arkivet er etter Einar Fjelldahl som ble levert den 12. mai 2021 til Troms og Finnmark Fylkesbibliotek. Krigsdagboken er skrevet av Karl Wilhem Jahnsen og arvet av broren Hans Fredrik Jahnsen, Hammerfest. Gitt som gave til Einar Fjelldahl, Øksfjord Første side

FMFB/A-1233: Finnmark krets av Norges Kvinne- og familieforbund

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
Ab: Styremøteprotokoller
L0004 Møteprotokoll 1954-1961 1954 - 1961 Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. Første side
L0005 Møteprotokoll 1956 - 1970 Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. Første side
L0006 Møteprotokoll 1981 - 2017 Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. Første side
A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
Ac: Varangergruppen/ ishavsgruppen
L0013 Protokoll for gruppemøte Varangergruppen i Norges husmorforbund. 1954 - 1989 Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. Første side
L0014 Protokoll for gruppemøte Ishavsgruppen 1990-1994 1990 - 1994 Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. Første side

FMFB/A-1236: Honningsvåg Husmorlag

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
L0001 Møteprotokoll, Lag- og medlemsmøter1981-1981 1961 - 1981 Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet innholder en protokoll fra perioden 1961-1981. Ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. Første side

FMFB/A-1241: Skallelv Jeger- og Fiskerforening

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
L0001 Møtebok 1954 - 1967 Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. Første side
L0002 Møtebok 1968 - 1993 Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. Første side
L0003 Møtebok 1993 - 2012 Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. Første side
L0004 Møtebok 2012 - 2022 Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. Første side

FMFB/A-1242: Vadsø Hagelag

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
L0001 Møteprotokoll årsmøte, medlemsmøte 06.10.1982 - 19.02.2009 Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. Første side
L0002 Styremøte protokoll 23.01.2002 - 02.02.2012 Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. Første side
L0003 Årsmøteprotokoll 25.02.2010 - 14.02.2012 Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. Første side
Ea: Saksarkiv ordnet etter evt. andre (sideordnede) systemer
L0004 Notatbok 1997 - 2011 Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøkfelt. Vadsø hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum.Vadsø hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelag og Skogsholmjordet i en årrekke. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

Falstadsenteret

FSM/A-001: Falstadsenteret, dokumentsamling

F: Personmapper
L0169 Wolff, Johan Hammond (f. 1901) 1942 Første side Innhold
L0373 Berg, Erling (1916) 1930 - 1945 Første side Innhold
L0383 Dahl, Johannes (1886) 1945 Første side Innhold
L0442 Solem, Jens (1924) 12.01.1945 Første side Innhold