Søket ga 13758 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
| L0006 | Brev fra P. Palovara til Th. Lilleng | 1887 | Brevet er datert i 1887 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0007 | “Kirje Norjasta” (Brev fra Norge) fra Koskamo et al. til A. Hietanen og A. Tapani (?) | 1888 | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0008 | Erki Antin nuhekirje Johan Takkiselle sekä hänen puoluellensa Amerikaan. | 1889 | Brevet er datert i 1889. Det er skrevet på kvensk og heter på norsk "Skjennebrev fra Erki Antti til Johan Takkinen i Amerika. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0009 | Brav fra J. Raattamaa v/Isak Tiberg | 1890 | Brevet er datert i 1890 i Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0010 | Brev fra Johan Raattamaa til Olli Matoniemi et al. | 1894 | Brevet er datert i 1894 Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0011 | Brev fra A. Laitinen til Paulus Palovara | 1899 | Brevet er datert i 1899 Rovaniemi. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0012 | Brev til Oluf Koskamo | 1900 | Brevet er datert i 1900 Muotkajärvi og mangler sider. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0013 | Brev til Jonas Burnu, avsender mangler | 1900 | Det mangler avsender. Brevet er datert i Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0014 | Brev fra Pääkkölä et al. til O. Kantoniemi | 1901 | Brevet er datert i 1901 Svappavaara. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0015 | Brev fra P.O. Fjeldal til A. Brune | 1902 | Brevet er datert i 1902 Bergsfjord (?) og er skrevet på kvensk | Første side |
|
|
| L0016 | Brev fra Syrjänen til K. Huru | 1902 | Brevet er datert i 1902 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0017 | Brev fra I. Syrjänen til Th. Lilleng | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
||
| L0018 | Brev fra læstadianske predikanter i South Dakota | 1902 | To brev som datert den 19. februar 1902 i South Dakota. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
| L0001 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0002 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0003 | To predikantbrev fra Sør Dakota | 1902 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0004 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Sofie Lilleeng | 1916 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0005 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0006 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0007 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0008 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo. Datert i Astoria | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0009 | Brev fra Hans J. Lilleeng til sin mor Sofie Lilleeng | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0010 | Brev fra Hans J. Lilleeng til sin mor Sofie Lilleeng | 1940 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
| L0001 | Karakterseddel for Johan Beronka, Vadsø middelskole 1. klasse | 1894 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0002 | Brev fra den finske geologen og geografen Väinö Tanner | 1905 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0003 | Brev fra Ole M. Olsen | 1906 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0004 | 6 brev fra den svenske helbrederen F. A. Botzius | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0005 | Brev fra NRK | 1944 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0012 | Stedsnavn i Varanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0013 | Finske stedsnavn i Varanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0014 | Stedsnavn i Porsanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0015 | 4 løse blad fra notisbok | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0016 | Lokalhistorisk grunnlagsmateriale om stedsnavn, demografi, lokalhistorie | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0017 | Læstadius | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0018 | Notater og manuskript på tysk | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0019 | Notatbok om Pasvik–lappisk (4 stykker) | 1928 - 1929 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
| L0020 | Notatbok om Nesseby–lappisk / Nesseby-dialekten (5 stykker) | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
|
| L0021 | Lappiske språkprøver fra Porsanger I og II | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
|
| L0022 | Lappiske språkprøver fra Varanger | 1935 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0023 | Lappiske notatbøker (4 stykker) | 1930 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
| L0025 | Notatbok: Utdrag av språkvitenskapelig avhandlinger (lappisk) | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0026 | Notatbok | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0029 | Notatbok, på framside: «Israel, E.W. E. Arnesen». | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| 1941 - 1950 | Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. | Første side |
|
| 1916 - 1918 | Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. | Første side |
|
| L0001 | Møteprotokoll | 1948 - 1973 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0002 | Møteprotokoll | 1974 - 1995 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0003 | Møteprotokoll | 1995 - 2005 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0004 | Møteprotokoll | 2005 - 2012 | Møteprotokoller er unntatt fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0005 | Medlemsbok | 1946 - 1947 | Første side | Innhold |
|