Søket ga 39953 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
L0010 | Bok IX | 14.10.1917 - 20.02.1918 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
|
L0011 | Bok IXa | 22.09.1918 - 14.01.1919 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
|
L0012 | Bok X | 20.02.1918 - 12.12.1918 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
|
L0013 | Bok XI | 12.12.1918 - 19.02.1920 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
L0045 | Oversyn over foredrag | 1913 - 1932 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
|
L0048 | Gøymebok fra Voss Folkehøgskole | 1909 - 1910 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
L0044 | Regnskapsprotokoll | 1911 - 1913 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
|
L0046 | Kontrabok | 1915 - 1930 | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
L0001 | Brev fra J. Raattamaa til K.P.Knuuti | 1873 | Brevet er datert i 1873 Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0002 | Brev fra B.Balovara til K. Henriksen | 1878 | Brevet er datert i Hammerfest. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0003 | Brev fra E.A.A. son til Isak Tiberg | 1885 | Brevet er datert i Kittilä. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0004 | Brev fra J.Raattamaa til J.Takkinen og P.Raattamaa | 1886 | Brevet er datert i 1886 i Saivo. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0005 | Brev fra O.Koskamo til Th. Lilleng | 1887 | Brevet er datert i 1887 i Tana. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0006 | Brev fra P. Palovara til Th. Lilleng | 1887 | Brevet er datert i 1887 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0007 | “Kirje Norjasta” (Brev fra Norge) fra Koskamo et al. til A. Hietanen og A. Tapani (?) | 1888 | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0008 | Erki Antin nuhekirje Johan Takkiselle sekä hänen puoluellensa Amerikaan. | 1889 | Brevet er datert i 1889. Det er skrevet på kvensk og heter på norsk "Skjennebrev fra Erki Antti til Johan Takkinen i Amerika. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0009 | Brav fra J. Raattamaa v/Isak Tiberg | 1890 | Brevet er datert i 1890 i Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0010 | Brev fra Johan Raattamaa til Olli Matoniemi et al. | 1894 | Brevet er datert i 1894 Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0011 | Brev fra A. Laitinen til Paulus Palovara | 1899 | Brevet er datert i 1899 Rovaniemi. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0012 | Brev til Oluf Koskamo | 1900 | Brevet er datert i 1900 Muotkajärvi og mangler sider. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0013 | Brev til Jonas Burnu, avsender mangler | 1900 | Det mangler avsender. Brevet er datert i Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0014 | Brev fra Pääkkölä et al. til O. Kantoniemi | 1901 | Brevet er datert i 1901 Svappavaara. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0015 | Brev fra P.O. Fjeldal til A. Brune | 1902 | Brevet er datert i 1902 Bergsfjord (?) og er skrevet på kvensk | Første side |
|
|
L0016 | Brev fra Syrjänen til K. Huru | 1902 | Brevet er datert i 1902 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
L0018 | Brev fra læstadianske predikanter i South Dakota | 1902 | To brev som datert den 19. februar 1902 i South Dakota. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
L0001 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
L0002 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
L0003 | To predikantbrev fra Sør Dakota | 1902 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
L0004 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Sofie Lilleeng | 1916 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
L0001 | Karakterseddel for Johan Beronka, Vadsø middelskole 1. klasse | 1894 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
L0002 | Brev fra den finske geologen og geografen Väinö Tanner | 1905 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
L0003 | Brev fra Ole M. Olsen | 1906 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
1916 - 1918 | Gunvor Sartz ble født 15.9. 1898, hun var skuespiller, teaterinstruktør og pioner i arbeiderteaterbevegelsen. Hun hadde også en stor innvirkning på det organiserte teaterlivet i Nord-Norge etter krigen. Arkivet inneholder hovedsakelig litteratur, tidsskrifter og programhefter. Det er også sendte og mottatte brev, notater og dagbøker i tidsrommet 1915-1950 i arkivet. | Første side |
|
L0001 | Møteprotokoll | 1897 - 1915 | Arkivmateriale etter Vadsø skytterlag ble avlevert til deponering til Finnmark fylkesbibliotek, desember 2016. Laget overlot til Fylkesbiblioteket tre stykker originale møteprotokoller for laget for perioden 1897-1993. Originalprotokollen for 1961-1979 gikk tapt under brannen i Røde Kors sine lokaler i Nybordveien 9, 12.2.1998. Avskrift av protokollen var tatt før brannen, og den ligger i permen sammen med avskrift av alle de avleverte protokollene. | Første side |
|
|
L0002 | Møteprotokoll | 1915 - 1961 | Arkivmateriale etter Vadsø skytterlag ble avlevert til deponering til Finnmark fylkesbibliotek, desember 2016. Laget overlot til Fylkesbiblioteket tre stykker originale møteprotokoller for laget for perioden 1897-1993. Originalprotokollen for 1961-1979 gikk tapt under brannen i Røde Kors sine lokaler i Nybordveien 9, 12.2.1998. Avskrift av protokollen var tatt før brannen, og den ligger i permen sammen med avskrift av alle de avleverte protokollene. | Første side |
|
L0001 | Minnebok | 1908 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
|
L0002 | Notat- og utklippsbok | 1915 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
|
L0003 | Sitatbok | 1915 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
|
L0004 | Tangtekstbok | 1915 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
|
L0005 | Tangtekstbok | 1915 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
L0001 | Minner fra en liten kystby ved Varangerfjorden | 1835 - 1960 | "Minner fra en liten kystby ved Varangerfjorden" maskinskrevet manuskript av Konrad Sivertsen(f. 23. april 1887). Skriver om sin oppveksten og livserfaringer i Vadsø og Nord Norge på slutten av 1800 tallet og første halvdel 1900-tallet. Tilvekst Finnmark Fylkesbibliotek i 2021, digitalisert 2022. | Første side |
|
- | 1150 - 1200 | «The study of wisdom» - et munkeskrift fra siste halvdel av 1100-tallet. | Første side | Innhold |
|
01.10.1915 - 28.02.1918 | Mannskapsbok for S/S Idaho, Christian Haalands rederi, Haugesund, oktober 1915 til februar 1918. | Første side | Innhold |
|
||
01.06.1917 - 31.12.1921 | Mannskapsbok for SS Wascana, Christian Haalands rederi, Haugesund, fra juni 1917 til desember 1921. | Første side | Innhold |
|
||
01.01.1917 - 31.07.1922 | Mannskapsbok for S/S Aztec, Christian Haalands rederi, Haugesund, januar 1917 - juli 1922. | Første side | Innhold |
|
||
31.07.1917 - 28.02.1921 | Mannskapsbok for S/S Basis, Christian Haalands rederi, Haugesund, juli 1917 til februar 1921. | Første side | Innhold |
|
||
01.11.1919 - 31.12.1925 | Mannskapsbok for S/S (T/S) Alaska, Christian Haalands rederi, Haugesund, november 1919 - desember 1925. Tilgang kun etter personlig søknad via rederiarkivene.no | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
01.10.1919 - 31.12.1921 | Mannskapsbok for S/S Nyhavn, Christian Haalands rederi, Haugesund, oktober 1919 til desember 1921. | Første side | Innhold |
|
- | 1880 - 1920 | Aktieprotokoll nr 1 for Haugesund Dampskipselskap | Første side |
|
- | 02.07.1905 - 01.09.1905 | Dekksdagbok for DS Vibran, Knut Knutsen O.A.S. rederi, 02/07/1905 - 01/09/1905. Materialet er i svært dårlig stand og kun delvis lesbart. | Første side |
|