Søket ga 2984 treff.
| L0001 | Kopibok | 1928 - 20.03.1929 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0002 | Kopibok | 1929 - 18.05.1929 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
| L0001 | Korrespondanse | 1928 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0002 | Korrespondanse | 1928 - 1929 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
| L0001 | Bevilgningsprotokoll, Aktie-Kreditbanken | 1903 - 1909 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0002 | Bevilgningsprotokoll, Aktie-Kreditbanken | 1909 - 1917 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0003 | Bevilgningsprotokoll, Aktie-Kreditbanken | 1918 - 1925 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0004 | Bevilgningsprotokoll, Aktie-Kreditbanken | 1925 - 1926 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
| L0001 | Finansiering av hvalfangstselskaper | 1910 - 1932 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
| L0001 | Årsberetninger | 1912 - 1929 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side | Innhold |
|
| L0001 | Dokumentasjon vedrørende drift | 1917 - 1920 | Første side |
|
| L0001 | Regnskap og årsberetninger | 1922 - 1937 | Digitisert av Slekt og data Vestfold | Første side |
|
| L0001 | Regnskap og årsberetning | 1933 - 1935 | Digitisert av Slekt og data Vestfold | Første side |
|
| L0008 | Årsberetninger og regnskap | 1945 - 1987 | Første side |
|
| L0002 | Mannskapsregister, Maskinavdelingen og Skipsbyggeriet | 1898 - 1910 | Første side | Innhold |
|
|
| L0003 | Mannskapsregister | 1910 - 1912 | Første side |
|
||
| L0004 | Mannskapsregister | 1912 - 1916 | Første side |
|
||
| L0005 | Mannskapsregister | 1916 - 1924 | Første side |
|
||
| L0006 | Mannskapsregister | 1924 - 1929 | Første side |
|
| L0001 | Mannskaper, A - J | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0002 | Mannskaper, K - Å | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0003 | Mannskaper - oppsagte og avdøde mannskaper | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Mannskaper, A - H | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0002 | Mannskaper, H - M | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0003 | Mannskaper, M - Å | 1927 - 1971 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Forhandlingsprotokoll | 1921 - 1929 | Første side |
|
||
| L0002 | Aksjeinnbydelse, vedtekter, avvikling | 1921 - 1932 | Første side |
|
| L0001 | Register | 1911 - 1927 | Etternavn, fornavn på bestillere fortløpende ført etter etternavn (årlig). Koloboff tok over etter Fred Hansen 1 april 1927. Digitisert av Slekt og Data Vestfold | Første side | Innhold |
|
| L0002 | Register | 1927 - 1946 | Etternavn, fornavn på bestillere fortløpende ført etter etternavn (årlig). Koloboff tok over etter Fred Hansen 1 april 1927. Digitisert av Slekt og Data Vestfold | Første side | Innhold |
|
| L0003 | Register | 1947 - 1967 | Etternavn, fornavn på bestillere fortløpende ført etter etternavn (årlig). Digitisert av Slekt og Data Vestfold | Første side | Innhold |
|
| L0001 | Lønn og personal | 1915 - 1920 | Første side |
|
||
| L0002 | Lønn og personal | 1920 - 1926 | Første side |
|
| L0001 | Mannskapsbok for fangstbåtene, samt enkelte skytterkontakter | 1912 - 1915 | Første side |
|
| L0001 | Regnskap - Hellisfjord hvalstasjon | 1904 - 1905 | Arkivet har ytterårene 1885-1922, og inneholder kopibøker, korrespondanse, saksarkiv, dagbøker, produksjon, mannskapsoppgjør, regnskap, referansemateriale, kart og tegninger. | Første side |
|
|
| L0002 | Regnskap - Hellisfjord hvalstasjon | 1906 - 1907 | Første side |
|
||
| L0003 | Regnskap - Hellisfjord hvalstasjon | 1907 - 1909 | Første side |
|
||
| L0004 | Regnskap - Hellisfjord hvalstasjon | 1910 | Første side |
|
||
| L0005 | Regnskap - Hellisfjord hvalstasjon | 1911 - 1912 | Første side |
|
||
| L0006 | Regnskap - Olna hvalstasjon | 1913 | Første side |
|
||
| L0007 | Regnskap - Olna hvalstasjon | 1914 | Første side |
|
||
| L0008 | Regnskap - Olna hvalstasjon | 1915 | Første side |
|
| L0001/0001 | Mannskapslister/ hyrebøker: Hyrebøker, Eliezer | 1856 - 1868 | Første side |
|
||
| L0001/0002 | Mannskapslister/ hyrebøker: Mannskapslister, Eliezer | 1867 - 1869 | Første side |
|
||
| L0001/0003 | Mannskapslister/ hyrebøker: Mannskapslister, Haabet | 1871 | Første side |
|
||
| L0001/0004 | Mannskapslister/ hyrebøker: Mannskapslister, Sjøblomsten | 1886 | Første side |
|
||
| L0001/0005 | Mannskapslister/ hyrebøker: Hyrebøker, Søstrene | 1867 - 1883 | Første side |
|
||
| L0001/0006 | Mannskapslister/ hyrebøker: Hyrebøker, Stella | 1877 - 1878 | Første side |
|
||
| L0001/0007 | Mannskapslister/ hyrebøker: Hyrebøker, Stella | 1888 - 1889 | Første side |
|