Søk etter skanna arkiver
Nullstill
Velg et annet søk
Relatert informasjon
Veiledning for søk
Søkeresultat

Søket ga 16223 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.

Visningsvalg:

IKA Møre og Romsdal

IKAM/P-00312: Vikebygda sanitetslag

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0002/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebøker og årsmeldinger 2004 - 2009 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00398: Bigset sanitetslag avdeling A

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1956 - 1972 I 1925 starta Hareid Sanitetslag opp foreninga Bigset med Snipsøyrdal sanitetslag. Medlemmane frå Alme gjekk over til Hjørungavåg i 1964. I 1969 vart det stifta ei yngres forening. Frå 1986 gjekk denne under namnet Bigset avd B, og den opprinnelege foreninga under namnet Bigset avd A. I nokre årsmeldingar fram til 1986 er foreningane stundom skildra som eldreforeninga og yngreforeninga. I årsmeldiga for 2003 står det at Bigset avd A hadde vorte eit arbeidslag under Bigset avd B, eller Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag, som det framover vart kalla. Arbeidslaget hadde verken eige styre eller arbeidsnemnd, men kalla seg framover framleis Bigset avd A. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1972 - 1985 I 1925 starta Hareid Sanitetslag opp foreninga Bigset med Snipsøyrdal sanitetslag. Medlemmane frå Alme gjekk over til Hjørungavåg i 1964. I 1969 vart det stifta ei yngres forening. Frå 1986 gjekk denne under namnet Bigset avd B, og den opprinnelege foreninga under namnet Bigset avd A. I nokre årsmeldingar fram til 1986 er foreningane stundom skildra som eldreforeninga og yngreforeninga. I årsmeldiga for 2003 står det at Bigset avd A hadde vorte eit arbeidslag under Bigset avd B, eller Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag, som det framover vart kalla. Arbeidslaget hadde verken eige styre eller arbeidsnemnd, men kalla seg framover framleis Bigset avd A. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0003 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1986 - 2001 I 1925 starta Hareid Sanitetslag opp foreninga Bigset med Snipsøyrdal sanitetslag. Medlemmane frå Alme gjekk over til Hjørungavåg i 1964. I 1969 vart det stifta ei yngres forening. Frå 1986 gjekk denne under namnet Bigset avd B, og den opprinnelege foreninga under namnet Bigset avd A. I nokre årsmeldingar fram til 1986 er foreningane stundom skildra som eldreforeninga og yngreforeninga. I årsmeldiga for 2003 står det at Bigset avd A hadde vorte eit arbeidslag under Bigset avd B, eller Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag, som det framover vart kalla. Arbeidslaget hadde verken eige styre eller arbeidsnemnd, men kalla seg framover framleis Bigset avd A. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00399: Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1969 - 1995 I 1925 starta Hareid Sanitetslag opp foreninga Bigset med Snipsøyrdal sanitetslag. Medlemmane frå Alme gjekk over til Hjørungavåg i 1964. I 1969 vart det stifta ei yngres forening. Frå 1986 gjekk denne under namnet Bigset avd B, og den opprinnelege foreninga under namnet Bigset avd A. I nokre årsmeldingar fram til 1986 er foreningane stundom skildra som eldreforeninga og yngreforeninga. I årsmeldiga for 2003 står det at Bigset avd A hadde vorte eit arbeidslag under Bigset avd B, eller Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag, som det framover vart kalla. Arbeidslaget hadde verken eige styre eller arbeidsnemnd, men kalla seg framover framleis Bigset avd A. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1996 - 2007 I 1925 starta Hareid Sanitetslag opp foreninga Bigset med Snipsøyrdal sanitetslag. Medlemmane frå Alme gjekk over til Hjørungavåg i 1964. I 1969 vart det stifta ei yngres forening. Frå 1986 gjekk denne under namnet Bigset avd B, og den opprinnelege foreninga under namnet Bigset avd A. I nokre årsmeldingar fram til 1986 er foreningane stundom skildra som eldreforeninga og yngreforeninga. I årsmeldiga for 2003 står det at Bigset avd A hadde vorte eit arbeidslag under Bigset avd B, eller Bigset underavdeling av Hareid sanitetslag, som det framover vart kalla. Arbeidslaget hadde verken eige styre eller arbeidsnemnd, men kalla seg framover framleis Bigset avd A. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00400: Holstad sanitetslag avd A

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1933 - 1940 Starta i 1922. Frå 1987 vart foreninga eit støttelag pga alderen til medlemmane. Foreninga vart nedlagt i 1996. Første side
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1939 - 1958 Starta i 1922. Frå 1987 vart foreninga eit støttelag pga alderen til medlemmane. Foreninga vart nedlagt i 1996. Første side
L0001/0003 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1958 - 1973 Starta i 1922. Frå 1987 vart foreninga eit støttelag pga alderen til medlemmane. Foreninga vart nedlagt i 1996. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0004 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1973 - 1983 Starta i 1922. Frå 1987 vart foreninga eit støttelag pga alderen til medlemmane. Foreninga vart nedlagt i 1996. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00401: Holstad sanitetslag

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebøker og årsmeldinger 1956 - 1975 Oppstarta av Holstad sanitetslag i 1956. Nedlagt i 2016. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebøker og årsmeldinger 2000 - 2011 Oppstarta av Holstad sanitetslag i 1956. Nedlagt i 2016. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0003 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebøker og årsmeldinger 2011 - 2016 Oppstarta av Holstad sanitetslag i 1956. Nedlagt i 2016. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00402: Holstad sanitetslag avd C

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001 Møtebok og årsmeldinger 1968 - 2001 Oppretta i 1968, då medlemmane under 35 år (i Holstad sanitetslag avd B) danna si eiga avdeling. Laget vart avvikla i 2002. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00447: Hjartåbygda sanitetslag

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1928 - 1954 Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. Første side
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1954 - 1987 Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0003 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1987 - 1995 Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0001/0004 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1996 - 2013 Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00477: Molde sanitetsforening

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ac: Møtebøker og årsmeldinger
L0001/0001 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1932 - 1943 Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. Første side
L0001/0002 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 1959 - 1963 Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. Første side
L0001/0003 Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger 2000 - 2007 Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAM/P-00482: Tingvoll Ullvarefabrikk

G: Produksjon
Gh: Stoffprøver
L0002 Stoffprøveperm med rundskriv og prislister 1952 - 1962 Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Første side
L0004 Stoffprøver og garnprøver Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Første side
T: Rullarkiv - kart, tegninger, diverse
Ta: Kart og tegninger
L0011 Tegninger og kart av fabrikken 1925 Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 Første side
L0013 Tegninger vedr. trebro og vannstandsregulator 1925 Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 Første side
U: Foto
Ua: Foto
L0001/0005 Bilder: Bilder av fabrikken, arbeidere og arbeidere ved fabrikken Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 Første side
L0001/0015 Bilder: Diplom - medaljen for lang og tro tjeneste for Ingeborg Sæterli 1948 Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 Første side
L0001/0016 Bilder: Reklame - “Filler byttes i penger og klesmerker!” Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 Første side
X: Egenproduserte trykksaker
Xa: Egenproduserte trykksaker
L0002/0005 Egenproduserte trykksaker: Lover og vedtekter 1920 - 1924 Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Første side

Arkiv Øst

IKAO/IKA-A-1342: Eidsberg kommune. Ty- og Hensfjerdingen skole

F: Elevsaker
Fb: Skoledagbøker
L0001 Dagbok. Ty- og Hensfjerdingen, 1863-1884 1863 - 1884 Første side

IKAO/IKA-A-1362: Rakkestad kommune. Omgangsskoler

F: Elevsaker
Fa: Skoleprotokoller
L0006 Skoleprotokoll for det 2 distrikt 1845-1863 og 3 distrikt 1863-1866 1845 - 1866 Første side

IKAO/IKA-A-1445: Halden kommune. Sunnhetskommisjonen

G: Epidemier
Ga: Koleraepidemien 1834
L0001 Syke- og dødslisteprotokoll, 1834 1834 Første side

IKAO/IKA-A-1542: Rakkestad kommune. Grøtvedt, Finnestad, Haugsten skoler

F: Elevsaker
Fa: Elevprotokoller
L0001 Skoleprotokoll for Grøtvedt og Finnestad skolekrets 1875 - 1907 Første side

IKAO/IKA-A-1640: Rakkestad kommune. Gjulem skole

F: Elevsaker
Fa: Skoleprotkoller
L0002 Skoleprotokoll, Gjulem og Fladberg 1890-1892, 1892-1901 Gjulem 1890 - 1901 Første side

IKA Rogaland

IKAR/A-1295: Haugesund kommune - Formannskapet og Bystyret

C: Registre og journaler
Cd: Styrer, utvalg, nemnder,komiteer
L0002 Kommunale styrer, utvalg og nemnder 1902 - 1912 Første side Innhold
L0004 Faste kommunale komiteer, utvalg og nemnder 1926 - 1946 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0005 Oppnevnte kommunale komiteer, utvalg og nemnder 1941 - 1945 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
C: Registre og journaler
Ce: Spesialkomiteer
L0004 Komiteer og styrer utenom de i historikken 1855 - 1929 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

IKAR/A-147: Strand kommune - Bjørheimsbygd skole

H: Skoleprotokoller
L0001 Skoleprotokoll for Bjørheimsbygd,Lekvam og Hidle krets 1873 - 1884 Skolekretser: Bjørheimsbygd, Lekvam, Hidle Første side Innhold
L0002 Skoleprotokoll for Bjørheimsbygd og Lekvam krets 1891 - 1907 Skolekretser: Bjørheimsbygd, Lekvam Første side Innhold

IKAR/A-155: Strand kommune - Fiskå skole

H: Skoleprotokoller
L0001 Skoleprotokoll for Krogevoll,Fiskå, Amdal og Vatland krets 1874 - 1891 Skolekretser: Krogevoll, Fiskå, Amdal, Vatland Første side Innhold
L0002 Skoleprotokoll for Fiskå, Heien, Jøssang, Sørbygda og Fjelde krets 1888 - 1900 Skolekretser: Fiskå, Heien, Jøssang, Sørbygda, Fjeld Første side Innhold

IKAR/A-159: Strand kommune - Hidle, Heien, Heng, Jøssang, Kvalvåg og Midttun skole

H: Skoleprotokoller
L0001 Skoleprotokoll for skolekretsene Hidle, Heng, Jøssang, og Heien 1864 - 1891 Skolekretser: Hidle, Heng, Jøssang, Heien Første side Innhold

IKAR/A-304: Hå kommune - Kulturetaten

Ub: Foto og avisutklipp
Ubc: Avisutklipp - Diverse
L0006 Avisutklipp - Diverse og Hå gamle prestegard Løa 1992 - 1993 Første side

IKAR/A-307: Skudenes kommune - Syre - Høynes skole

H: Skoleprotokoller
L0002 Skoleprotokoll - Høynes og Hillesland 1864 - 1868 Skolekretser: Høynes, Hillesland Første side Innhold
L0003 Skoleprotokoll - Syre, Høynes og Hillesland 1869 - 1875 Første side Innhold

IKAR/A-375: Skudeneshavn kommune - Skudeneshavn kommunale høiere almenskole (Middelskolen)

Fb: Karakterprotokoller i ferdighetsfag, flid og oppførsel
L0001 Karakterprotokoll i ferdighetsfag, flid og oppførsenl 1922 - 1923 Første side Innhold
L0002 Karakterprotokoll i ferdighetsfag, flid og oppførsenl 1922 - 1924 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0003 Karakterprotokoll i ferdighetsfag, flid og oppførsenl 1922 - 1925 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
L0004 Karakterprotokoll i ferdighetsfag, flid og oppførsenl 1923 - 1925 Første side Innhold
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.