Søket ga 13061 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
| L0003/0004 | Dagbøker: Dagbok | 1877 - 1880 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
|
| L0004/0001 | Dagbok: Dagbok | 1880 - 1882 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
| L0001/0001 | Dagbok for værobersvasjoner: Dagbok for værobservasjoner | 1856 - 1872 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
| L0001/0001 | Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae): Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae) | 1837 - 1870 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
| L0001/0001 | Regnskapsbøker: Liste over landskyld | 1862 - 1882 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Regnskapsbøker: Regnskapsbok | 1864 - 1882 | Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 | Første side |
|
| L0001/0001 | Møtebøker: Møtebok | 1934 - 1939 | Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Møtebøker: Møtebok | 1939 - 1950 | Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 | Første side |
|
|
| L0001/0003 | Møtebøker: Møtebok | 1950 - 1968 | Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001/0001 | Årsmeldinger: Årsmeldinger | 1949 - 1980 | Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001/0001 | Arbeidsreglement for arbeiderne ved A/S Tingvoll ullvarefabrikk: Arbeidsreglement for arbeiderne ved A/S Tingvoll ullvarefabrikk | 1939 | Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 | Første side |
|
| L0001 | Møtebok med regnskap, 1801-1806 | 1801 - 1806 | Første side |
|
| 2019 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2019 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| 01.01.2014 - 31.12.2014 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2015 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2016 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2017 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2018 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2019 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||||
| 2020 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Gruppe 1. Kalksteinsbrudd | 30.06.1941 - 01.04.1960 | Odda Smelteverk AS tegningsarkiv. | Første side | Innhold |
|
| L0005 | Gruppe 5. Transport, taubane | 24.11.1954 - 15.11.1994 | Odda Smelteverk AS tegningsarkiv | Første side | Innhold |
|
| L0006 | Gruppe 6. Siloer | 01.01.1940 - 01.01.1980 | Første side | Innhold |
|
|
| L0007 | Gruppe 7. Knuse- og sikteanlegg - råmaterialer | 23.05.1944 - 27.06.1996 | Odda Smelteverk AS tegningsarkiv | Første side | Innhold |
|
| L0008 | Gruppe 8. Kalkovner | 13.05.1939 - 26.03.1999 | Odda Smelteverk AS teigningsarkiv | Første side | Innhold |
|
| L0009 | Gruppe 9. Blandingsrom og kokstørker | 01.01.1920 - 01.01.1970 | Første side | Innhold |
|
| - | 1700 - 1930 | "Trondhjems Seilskibsflaate" - et register som omfatter tidsperioden fra tidlig 1700-tall til tidlig 1900-tall. Registeret er basert på kilder i diverse arkiver fra Trondhjems handelshus, muligens også Statsarkivet i Trondheim, samt fotografier og avisutklipp. Det er utarbeidet av Petter Andreas Gaustad d.e. (1872-1962), trolig på 1930-tallet, og inngår i arkivet etter Trondhjems Sjøfartsmuseum (nå Sverresborg Trøndelag Folkemuseum). | Første side | Innhold |
|
| L0001/0001 | Brev og dokumenter: Dokument vedrørende Kvikne grube | 1636 | Første side |
|
||
| L0001/0002 | Brev og dokumenter: Kongebrev som angår i det vesentligste Kvikne Kobberverk. | 1691 | Første side |
|
| L0001 | Regnskapsbok (Innset og Kvikne gruber) | 1720 - 1772 | Første side |
|
| L0002 | Innkomne brev 1725 - 1737 - arkivkode 1c-6 | 1725 - 1737 | Første side |
|
||
| L0003 | Utgående brev 1724 - 1733. Brevkopibøker - arkivkode 7 | 1724 - 1733 | Første side |
|
||
| L0004 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 1 og nr. 3 | 1724 - 1729 | Første side |
|
||
| L0005 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 4 og nr. 5 | 1730 - 1731 | Første side |
|
||
| L0006 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 6 og nr. 7 | 1732 - 1733 | Første side |
|
||
| L0007 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 8 og nr. 9 | 1734 - 1735 | Første side |
|
||
| L0008 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 10 og nr. 11 | 1736 - 1737 | Første side |
|
||
| L0009 | Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 12 | 1738 | Første side |
|
||
| L0028 | Forhandlingsprotokoller - arkivkode 42 | 1815 - 1822 | Første side |
|
||
| L0029 | Privilegier m.v. - arkivkode 43 | 1765 - 1769 | Første side |
|
||
| L0031 | Innkomne brev - arkivkode 50-86 | 1738 - 1790 | Første side |
|
||
| L0032 | Innkomne brev - arkivkode 87-96 | 1791 - 1800 | Første side |
|
||
| L0033 | Innkomne brev - arkivkode 97-123 | 1801 - 1830 | Første side |
|
||
| L0034 | Innkomne brev - 124-143 | 1831 - 1850 | Første side |
|
||
| L0035 | Innkomne brev - arkivkode 144-163 | 1851 - 1870 | Første side |
|
||
| L0036 | Innkomne brev - arkivkode 164-173 | 1871 - 1880 | Første side |
|
||
| L0037 | Innkomne brev - arkivkode 174-177 | 1881 - 1884 | Første side |
|
||
| L0038 | Innkomne brev - 178-181 | 1886 - 1916 | Første side |
|
||
| L0039 | Utgående brev. Brevkopier - arkivkode 182 | 1740 - 1766 | Første side |
|