Søket ga 15027 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
| L0006 | Skuleprotokoll for Austrheim | 1901 - 1937 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0007 | Skuleprotokoll for Austrheim | 1906 - 1959 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0010 | Skuleprotokoll for Fredheim, Lille Lindås, Toftegård og Årås | 1905 - 1924 | Første side |
|
||
| L0013 | Skuleprotokoll for Rebnor, Straume og Øygarden | 1900 - 1920 | Første side |
|
||
| L0014 | Skuleprotokoll for Rebnor | 1902 - 1963 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0015 | Skuleprotokoll for Straume | 1921 - 1961 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0016 | Skuleprotokoll for Øygarden | 1916 - 1934 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0018 | Skuleprotokoll for Solhaug og Kaland | 1917 - 1936 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0020 | Skuleprotokoll for Åsheim | 1917 - 1962 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Protokoll over heimstavnsforklaringar | 1910 - 1947 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Protokoll over forsikra medlemmer i Austrheim kvegassuranse | 1899 - 1978 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0002 | Skuleprotokoll for Fedje og Stormark skular | 1892 - 1933 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0003 | Skuleprotokoll for Fedje og Stormark skular | 1898 - 1939 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0002 | Møtebok for formannskap og heradstyre | 1904 - 1921 | Første side | Innhold |
|
|
| L0003 | Møtebok for formannskap og heradstyre | 1921 - 1929 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0004 | Skuleprotokoll for Risnes og Frøyset krinsar | 1918 - 1972 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0005 | Skuleprotokoll for Hosteland skule i Risnes og Frøyset krinsar | 1919 - 1972 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0007 | Skuleprotokoll for Sandnes og Andvik krinsar | 1901 - 1934 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0009 | Skuleprotokoll for Sandnes krins | 1920 - 1961 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0012 | Skuleprotokoll for Halsøy, Duesund, Molland og Bergsvik krinsar | 1905 - 1960 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0015 | Skuleprotokoll for Haugsvære og Matre skular | 1916 - 1968 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0017 | Skuleprotokoll for Kalhovde, Eikemo og Solheim krinsar | 1901 - 1965 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0018 | Skuleprotokoll for Eikemo, Bergsvik og Fossdal krinsar | 1921 - 1959 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0021 | Skuleprotokoll for Hope og Kvinge krinsar | 1901 - 1925 | Første side |
|
||
| L0022 | Skuleprotokoll for Hope krins | 1919 - 1964 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0024 | Skuleprotokoll for Sleire, Kvamsdal og Tangedal krinsar | 1898 - 1922 | Første side |
|
||
| L0025 | Skuleprotokoll for Kvamsdal krins | 1920 - 1960 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0021b | Dagbok for læraren i Haugsvær og Matre skular | 1899 - 1962 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0022 | Dagbok for Haugsvær skule | 1919 - 1959 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0002 | Møtebok for Masfjorden fattigstyre | 1901 - 1923 | Første side |
|
| L0001 | Møtebok | 1918 - 1956 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Møtebok | 1907 - 1970 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Økonomi | 1910 - 1941 | Molde Lærlingskole. Kun et utvalg dokumenter fra ca. 1910 er digitalisert. | Første side |
|
| L0001/0001 | Møtebøker: Møtebok | 1912 - 1923 | Oppretta i 1912 som Hareid sygepleieforening, som først var medlem i Den norske Nasjonalforening mot tuberkulose, og i 1916 melde seg inn i Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1935 vart namnet endra til Hareid sykepleie - og sanitetsforening - og i 1938 til Hareid sanitetslag. | Første side |
|
| L0001/0001 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebøker og årsmeldinger | 1907 - 1931 | Ørsta sanitetslag vart oppretta 10. mars 1907 som Ørsta sanitetsforening (namnet endra til Ørsta sanitetslag i 1935). Nedlagt i 2013. Kjelde: Ørsta sanitetslag gjennom 75 år (1907 - 1982). Ivar Grøvik, 1982. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. | Første side |
|
| L0001 | Stoffprøvebok | 1910 - 1930 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
| L0002/0002 | Bilder: Prisliste fra 1921 | 1921 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
| L0002/0005 | Egenproduserte trykksaker: Lover og vedtekter | 1920 - 1924 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
| L0003 | Møtebok | 1908 - 1920 | Første side |
|
| L0003 | Møtebok, 1912-1920 | 1912 - 1920 | Første side |
|
| L0002 | Dagbok. Ytterskogen 1892-1901, 1909-31 / Bredholt 1903-1908 | 1892 - 1931 | Første side |
|
| L0004 | Møtebok | 20.01.1913 - 23.11.1921 | Første side | Innhold |
|
|
| L0005 | Møtebok | 21.12.1921 - 28.10.1931 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0004 | Journal | 1916 - 1924 | Første side | Innhold |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|