Søket ga 16223 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
| L0001 | Skoleprotokoll og inventarliste | 1921 - 1944 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0002 | Skoleprotokoll, Hovde, Talgje og Hanasand | 1866 - 1884 | Første side |
|
||
| L0003 | Skoleprotokoll, Talgje og Hanasand | 1885 - 1901 | Første side |
|
||
| L0004 | Skoleprotokoll, Talgje og Hanasand | 1907 - 1932 | Første side |
|
| 16 | Danske og norske forordninger A | 1735 - 1752 | Første side |
|
||
| 17 | Danske og norske forordninger B | 1753 - 1770 | Første side |
|
| 18 | Kgl. Ordres. Missiver og Reskr. | 1735 - 1770 | Første side |
|
| 25 | Danske og Norske Stiftrelationers Protokol | 1735 - 1736 | Første side |
|
| F4-03-01 | Kopibog for forestillinger og breve | 1763 - 1775 | Første side |
|
||
| F4-03-02 | Kopibog for forestillinger og breve | 1783 - 1791 | Første side |
|
| F4-04-01 | Deliberation, koncepter og ekstrakter | 1737 - 1753 | Første side |
|
||
| F4-04-02 | Deliberation, koncepter og ekstrakter | 1754 - 1762 | Første side |
|
||
| F4-04-03 | Deliberation, koncepter og ekstrakter | 1763 - 1779 | Første side |
|
||
| F4-04-04 | Deliberation, koncepter og ekstrakter | 1780 - 1783 | Første side |
|
| F4-05 | General-Kirke-Inspectionens Protocoll over alle indkomne Brefve, Relationer og andre Documenter | 1737 - 1747 | Første side |
|
| F4-07 | Uprotokollerede breve og diverse dokumenter | 1737 - 1753 | Første side |
|
| F4-11-01 | Indsendte visitationsberetninger fra biskopperne i Danmark: Sjællands, Fyns og Ålborg Stift | 1738 - 1791 | Sjællands Stift: 1739-1745, 1749-1752, 1784-1790. Fyns Stift: 1738-1741, 1743, 1745-1747, 1753, 1786-1789, 1791. Ålborg Stift: 1738-1764, 1786-1788, 1790. | Første side |
|
|
| F4-11-02 | Indsendte visitationsberetninger fra biskopperne i Danmark: Århus, Ribe og Viborg Stift | 1739 - 1790 | Århus Stift: 1739-1752, 1787-1788. Ribe Stift: 1740, 1742-1763. 1785, 1787, 1790. Viborg: 1740-1753, 1784, 1787, 1790. | Første side |
|
| L0008 | Journal for inn- og utgåtte brev | 1938 - 1944 | Arkivet etter Norske Kvinners Sanitetsforening, Finnmark krets og flere lokallag i fylket ble avlevert til Fylkesbiblioteket i Vadsø i 2005, som følge av vedtak i NKS Finnmark styremøte i Alta i 2004. | Første side | Innhold |
|
| L0009 | Journal for inn- og utgåtte brev | 1947 | Arkivet etter Norske Kvinners Sanitetsforening, Finnmark krets og flere lokallag i fylket ble avlevert til Fylkesbiblioteket i Vadsø i 2005, som følge av vedtak i NKS Finnmark styremøte i Alta i 2004. | Første side |
|
| L0010 | Korrespondanse og saksdokumenter | 1939 - 1946 | Arkivet etter Norske Kvinners Sanitetsforening, Finnmark krets og flere lokallag i fylket ble avlevert til Fylkesbiblioteket i Vadsø i 2005, som følge av vedtak i NKS Finnmark styremøte i Alta i 2004. Styret vedtok også at en god del protokoller og dokumenter som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier skjermes fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0011 | Korrespondanse og saksdokumenter | 1941 - 1954 | Arkivet etter Norske Kvinners Sanitetsforening, Finnmark krets og flere lokallag i fylket ble avlevert til Fylkesbiblioteket i Vadsø i 2005, som følge av vedtak i NKS Finnmark styremøte i Alta i 2004. Styret vedtok også at en god del protokoller og dokumenter som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier skjermes fra offentligheten. For å kunne se i disse må man ha spesialtillatelse fra Troms og Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0005 | Korrespondanse og saksdokumenter ang. foreningen, styre og årsmøte | 1945 - 1950 | 18. november 1945 ble Selskapet Finnmarks Vel stiftet som en frivillig velferdsforening som skulle hjelpe til med gjenreisningen av Finnmark fylke. Arkivmateriale etter Finnmarks Vel er avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omganger. Den første avleveringen fant sted i slutten av 2000. Da ble det avlevert ca 0,6 hyllemeter arkivalier. Resten av arkivet ble avlevert i september 2016. | Første side |
|
|
| L0006 | Korrespondanse og saksdokumenter ang. meldingsblad, biblioteksaken m.m. | 1948 - 1951 | 18. november 1945 ble Selskapet Finnmarks Vel stiftet som en frivillig velferdsforening som skulle hjelpe til med gjenreisningen av Finnmark fylke. Arkivmateriale etter Finnmarks Vel er avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omganger. Den første avleveringen fant sted i slutten av 2000. Da ble det avlevert ca 0,6 hyllemeter arkivalier. Resten av arkivet ble avlevert i september 2016. | Første side |
|
|
| L0013 | Korrespondanse og saksdokumenter, telegrammer | 1945 - 1954 | 18. november 1945 ble Selskapet Finnmarks Vel stiftet som en frivillig velferdsforening som skulle hjelpe til med gjenreisningen av Finnmark fylke. Arkivmateriale etter Finnmarks Vel er avlevert til Finnmark fylkesbibliotek i to omganger. Den første avleveringen fant sted i slutten av 2000. Da ble det avlevert ca 0,6 hyllemeter arkivalier. Resten av arkivet ble avlevert i september 2016. | Første side |
|
| L0002 | Møteprotokoll for styre, ting og arbeidsutvalg | 1951 - 1954 | Aust-Finnmark Idrettskrets ble stiftet i 1945 da Finnmark ble delt i to idrettskretser. På møte 3. oktober 1945 ble et interimsstyre for Aust-Finnmark Idrettskrets dannet. Ordinært idrettsting ble konstituert i 1946. Samme år ble også Vest-Finnmark Idrettskrets opprettet. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble satt i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet til Aust-Finnmark Idrettskrets består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget som er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0003 | Møteprotokoll for styre, ting og arbeidsutvalg | 1954 - 1956 | Aust-Finnmark Idrettskrets ble stiftet i 1945 da Finnmark ble delt i to idrettskretser. På møte 3. oktober 1945 ble et interimsstyre for Aust-Finnmark Idrettskrets dannet. Ordinært idrettsting ble konstituert i 1946. Samme år ble også Vest-Finnmark Idrettskrets opprettet. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble satt i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet til Aust-Finnmark Idrettskrets består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget som er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0004 | Møteprotokoll for styre, ting og arbeidsutvalg | 1956 - 1958 | Aust-Finnmark Idrettskrets ble stiftet i 1945 da Finnmark ble delt i to idrettskretser. På møte 3. oktober 1945 ble et interimsstyre for Aust-Finnmark Idrettskrets dannet. Ordinært idrettsting ble konstituert i 1946. Samme år ble også Vest-Finnmark Idrettskrets opprettet. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble satt i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet til Aust-Finnmark Idrettskrets består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget som er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0005 | Møteprotokoll for styre, ting og arbeidsutvalg | 1958 - 1963 | Aust-Finnmark Idrettskrets ble stiftet i 1945 da Finnmark ble delt i to idrettskretser. På møte 3. oktober 1945 ble et interimsstyre for Aust-Finnmark Idrettskrets dannet. Ordinært idrettsting ble konstituert i 1946. Samme år ble også Vest-Finnmark Idrettskrets opprettet. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble satt i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet til Aust-Finnmark Idrettskrets består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget som er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0006 | Møteprotokoll for styre, årsmøter og arbeidsutvalg | 1960 - 1967 | Aust-Finnmark Idrettskrets ble stiftet i 1945 da Finnmark ble delt i to idrettskretser. På møte 3. oktober 1945 ble et interimsstyre for Aust-Finnmark Idrettskrets dannet. Ordinært idrettsting ble konstituert i 1946. Samme år ble også Vest-Finnmark Idrettskrets opprettet. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble satt i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet til Aust-Finnmark Idrettskrets består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget som er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0001 | Møteprotokoll for styre, kretsting og arbeidsutvalg | 1946 - 1951 | I 1945 ble det bestemt at Finnmark Distriktslag for Idrett skulle deles i to kretser. Som følge av dette ble Vest-Finnmark Idrettskrets stiftet i 1946. Konstituerende kretsting fant sted i Alta 20. og 21. september 1946. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble opprettet i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget. Disse er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0002 | Møteprotokoll for styre, kretsting og arbeidsutvalg | 1951 - 1961 | I 1945 ble det bestemt at Finnmark Distriktslag for Idrett skulle deles i to kretser. Som følge av dette ble Vest-Finnmark Idrettskrets stiftet i 1946. Konstituerende kretsting fant sted i Alta 20. og 21. september 1946. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble opprettet i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget. Disse er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0003 | Møteprotokoll for styre, kretsting og arbeidsutvalg | 1961 - 1971 | I 1945 ble det bestemt at Finnmark Distriktslag for Idrett skulle deles i to kretser. Som følge av dette ble Vest-Finnmark Idrettskrets stiftet i 1946. Konstituerende kretsting fant sted i Alta 20. og 21. september 1946. Vest- Finnmark og Aust-Finnmark idrettskretser ble slått sammen igjen den 13. juni 1971 da konstituerende ting ble opprettet i Lakselv. Under sak 3/e på tingets dagsorden ble det fremsatt forslag om å danne den nye kretsen for hele Finnmark. Vedtaket var enstemmig. Navnet på den nye idrettskretsen ble Finnmark Idrettskrets. Arkivet består av møteprotokoller for styret, tinget og arbeidsutvalget. Disse er registrert og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek september 2011. | Første side | Innhold |
|
| L0051 | Foredrag: Henrik Wergeland og Norsk Kulturutvikling | Gerhard Kjølås ble født i 1886 på Stranda. Han døde i 1975. Han var lokalhistoriker og forfatter. Han skrev bygdebøker, biografier og historikker, som for eksempel to bind for Stranda bygdebok, to bind av bygdebok for Ørskog og bygdebok for Sjøholt. Han skrev også biografien om Olav Oksvik og en rekke korte biografiske artikler som ble publisert i lokalaviser på Sunnmøre. Han var en viktig bidragsyter til Norsk Allkunnebok. Kjølås var aktiv i målarbeid og ungdomsbevegelsen. Han var en ettertraktet foredragsholder for blant annet Losjen og Ungdomslagene. Han besøkte Finnmark flere ganger i perioden 1913-1931. Under sine reiser i Norge skrev han aktivt dagbok. Dette resulterte i til sammen 43 dagbøker, samt flere notatbøker. Finnmark fylkesbibliotek, daværende Aust-Finnmark fylkesbibliotek, kjøpte disse dagbøkene fra Finnmark Ungdomslag. Materialet dekker perioden 1910-1946. | Første side |
|
| L0004 | Brev fra J.Raattamaa til J.Takkinen og P.Raattamaa | 1886 | Brevet er datert i 1886 i Saivo. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0007 | “Kirje Norjasta” (Brev fra Norge) fra Koskamo et al. til A. Hietanen og A. Tapani (?) | 1888 | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
| L0003 | Protokoll for statistikk og målinger | Arkivet etter Vadsø Bygningsarbeiderforening består av styreprotokoller, korrespondanse og regnskapsmateriale. Arkivet utgjør 0,5 hm og er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
| L0002 | Brev fra den finske geologen og geografen Väinö Tanner | 1905 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0018 | Notater og manuskript på tysk | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0021 | Lappiske språkprøver fra Porsanger I og II | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
| L0002/0001 | Leserinnlegg og manuskripter: Maskinskrevne avisinnlegg: Unnskyld kan jeg få lov | 1955 - 1960 | Vilfred Albinius Jensen Dybos ble født i Vardø 15.7.1893. Vilfred Dybos var aktiv i det politiske liv i Vardø. Etter krigen var han skaperen av Vardøhus Museum. Han var også aktiv skribent i Finnmarken. En rekke hans innlegg var ikke signert med navn, men utklippene viser at de var hans. Vilfred Dybos døde i 1961 i Hammerfest. Arkivmateriale etter Vilfred Dybos ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek januar 1986 av Finnmarkens tidligere redaktør Sverre Nilssen. Arkivet utgjør ca. 0,1 hm er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
|
|
| L0002/0013 | Leserinnlegg og manuskripter: Maskinskrevne avisinnlegg: Sovjetfanger i Øst-Finnmark | Vilfred Albinius Jensen Dybos ble født i Vardø 15.7.1893. Vilfred Dybos var aktiv i det politiske liv i Vardø. Etter krigen var han skaperen av Vardøhus Museum. Han var også aktiv skribent i Finnmarken. En rekke hans innlegg var ikke signert med navn, men utklippene viser at de var hans. Vilfred Dybos døde i 1961 i Hammerfest. Arkivmateriale etter Vilfred Dybos ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek januar 1986 av Finnmarkens tidligere redaktør Sverre Nilssen. Arkivet utgjør ca. 0,1 hm er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
|
||
| L0002/0017 | Leserinnlegg og manuskripter: Maskinskrevne avisinnlegg: Vardø by etter fiendes flukt høsten 1944 | Vilfred Albinius Jensen Dybos ble født i Vardø 15.7.1893. Vilfred Dybos var aktiv i det politiske liv i Vardø. Etter krigen var han skaperen av Vardøhus Museum. Han var også aktiv skribent i Finnmarken. En rekke hans innlegg var ikke signert med navn, men utklippene viser at de var hans. Vilfred Dybos døde i 1961 i Hammerfest. Arkivmateriale etter Vilfred Dybos ble avlevert til Finnmark fylkesbibliotek januar 1986 av Finnmarkens tidligere redaktør Sverre Nilssen. Arkivet utgjør ca. 0,1 hm er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek. | Første side |
|
| L0002 | Notat- og utklippsbok | 1915 | Lærerinne Valborg Olsen fra Vadsø (født 1892 i Tromsø) var en av flere i Finnmark som omkom i storstormen 12. februar 1917. Hun var forlovet med Arnt Halonen og var den dagen «på farten etter ham» etter skoletid. Til tross for anmodning om å bli til middag og vente på ham, ville hun helst gå hjem. Hun ble funnet frosset i hjel under en båt der hun hadde søkt ly. Valborg Olsens samling kom til Finnmark fylkesbibliotek via Plan- og kulturavdelinga ved Finnmark fylkeskommune. Dagmar Moe (f. Sundelin) fra Sandnes i Sør-Varanger, som var venninne med Valborg Olsen, hadde overlatt materialet til daværende fylkeskonservator Einar Niemi. | Første side |
|
| L0002 | Tallopplysninger ang. herreder i Nord-Troms og Finnmark ført på skjema | 1945 - 1948 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|
|
| L0003/0001 | I Nord-Troms og Finnmark - generelt: Oslo-kontoret | 1945 - 1947 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|
|
| L0003/0002a | I Nord-Troms og Finnmark - generelt: Harstad-kontoret | 1945 - 1947 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|
|
| L0003/0002b | I Nord-Troms og Finnmark - generelt: Tromsø-kontoret | 1945 - 1947 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|
|
| L0003/0003 | I Nord-Troms og Finnmark - generelt: Boligdirektoratet | 1946 - 1947 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|
|
| L0003/0004 | I Nord-Troms og Finnmark - generelt: Distriktskontorene | 1945 - 1949 | Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv, samt fotografier, lysbilder og negativer fra Nord-Troms og Finnmark ble sendt til Finnmark fylkesbibliotek i forbindelse med Finnmarkssekretariatets avvikling september 1952. Arkivet er ordnet og katalogisert i 2018 og ble digitalisert i 2022. Arkivet utgjør 2,6hm. | Første side |
|