Søket ga 8465 treff.
| L0073 | Fylkestingsforhandlinger | 1923 | Første side |
|
| L0001 | Møtebok | 1928 - 1937 | Første side |
|
||
| L0002 | Møtebok | 1953 - 1962 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0003 | Møtebok | 1968 - 1972 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Styreprotokoll | 1886 - 1897 | Første side |
|
||
| L0002 | Styreprotokoll | 1897 - 1901 | Første side |
|
||
| L0003 | Styreprotokoll | 1901 - 1921 | Første side |
|
||
| L0004 | Styreprotokoll | 1921 - 1939 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0005 | Styreprotokoll | 1939 - 1948 | Ingen tilgang |
Arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0006 | Styreprotokoll | 1948 - 1950 | Ingen tilgang |
Arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0007 | Styreprotokoll | 1950 - 1952 | Ingen tilgang |
Arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0008 | Styreprotokoll | 1952 - 1953 | Ingen tilgang |
Arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0009 | Styreprotokoll | 1953 - 1954 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0010 | Styreprotokoll | 1954 - 1955 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
| L0011 | Styreprotokoll | 1955 - 1956 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0003 | Generalforsamlingsprotokoll, A/S Jotungruppen | 1971 - 2000 | Arkivet etter Jotun A/S dekker i hovedsak perioden fra etableringen av bedriften i 1926 frem til 2019. Arkivet utgjør 52,3 hyllemeter og består av administrative serier som møtebøker og ledelsesdokumentasjon, saksarkiv, regnskap m.m., men også omfattende dokumentasjon knyttet til produkter og produktvikling, kommunikasjon, salg og markedsføring. Styre- og generalforsamlingsprotokollene er komplette og gir et godt innblikk i bedriftens ledelse og beslutningsprosesser. Saksarkivet fra de første 40 årene mangler, men fra 1960-tallet er mye materiale bevart, blant annet knyttet til juridisk dokumentasjon. Den produktrelaterte dokumentasjonen består bl.a. av resepter, manualer og fargekart. Arkivet inneholder også en rikholdig samling av internaviser og eksterne informasjonsblad, både for et innenlands og utenlands marked. Arkivet inneholder i tillegg noe fotomateriale samt en samling med avisutklipp der viktige hendelser i bedriftens historie er omtalt. Enkelte serier er unntatt klausulbestemmelsene. Nærmere opplysninger om dette gis av Vestfoldarkivet. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0004 | Forhandlingsprotokoll for styret | 1928 - 1981 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Forhandlingsprotokoll Aktie- Kreditbanken | 1900 - 1916 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
|
| L0002 | Forhandlingsprotokoll Aktie- Kreditbanken | 1916 - 1927 | Aktie-Kreditbanken i Sandefjord kan ses på som en forløper til Privatbanken. Aktie-Kreditbanken hadde vært byens første forretningsbank, etablert som en filial under Laurvigs Privatbank i 1893. Aktie-Kreditbanken ble frigjort fra Larvik og opprettet som selvstendig finansinstitutt i Sandefjord fra 1. juli 1903. I årene fram til første verdenskrig kunne få andre banker vise til liknende resultater som Aktie-Kreditbanken i Sandefjord. På ti år mottok aksjonærene 72 prosent i utbytte. Dette skyldtes først og fremst utviklingen i hvalfangsten. Fra 1906 til 1912 ble bankens engasjement i næringen nesten ni-doblet. Aktie-Kreditbanken fikk problemer på 1920-tallet som følge av et par ugunstige næringslivsengasjementer. Det hjalp verken at avkastningen av hvalfangsten fra 1922/23 steg til nye høyder, eller at banken ble rekonstruert i 1925. I januar 1927 kom banken under offentlig administrasjon. I en oversikt over reelle og mulige tap på til sammen over åtte millioner kroner utgjorde tapene på «to store industriengagementer og et rederiengagement» over 6,5 millioner. Det gjaldt især AS National Industri og Vera Fabrikker Aktieselskap. Dokumenter om begge sakene er bevart i arkivet. Behovet for en forretningsbank i byen var imidlertid fortsatt der, hvilket endte med realiseringen av Privatbanken i Sandefjord i 1928. Banken ble en viktig medspiller i byens industrielle utvikling, og for de næringsdrivende, ikke minst hvalfangstrederne, var det en stor fordel å kunne henvende seg til en lokal bank med nært kjennskap til byens forretningsstand. Banken gikk da også gjerne under navnet Hvalfangerbanken. Banken eksisterte som selvstendig bank frem til den i november 1970 fusjonerte med DNC, som i 1990 igjen fusjonerte med Bergen Bank til DnB. | Første side |
|
| L0006 | Styreprotokoll nr. I, 12. august 1842 - 6. oktober 1853 | 12.08.1842 - 06.10.1853 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0007 | Styreprotokoll nr. II, 19. november 1853 - 26. juni 1862 | 1853 - 1862 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0008 | Styreprotokoll nr. III, 17. juli 1862 - 12. januar 1875 | 1862 - 1875 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0009 | Styreprotokoll nr. IV, 25. januar 1875 - 9. februar 1881 | 1875 - 1881 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0010 | Styreprotokoll nr. V, 9. mars 1881 - 8. februar1886 | 1881 - 1886 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0011 | Styreprotokoll nr. VI, 1. mars 1886 - 12. august 1889 | 1886 - 1889 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0012 | Styreprotokoll nr. VII, 12. august 1889 - 1. februar 1893 | 1889 - 1893 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0013 | Styreprotokoll nr. VIII, 17. april 1893 - 28. september 1896 | 1893 - 1896 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0014 | Styreprotokoll nr. IX, 5. mai 1896 - 19. mars 1900 | 1896 - 1900 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0015 | Styreprotokoll nr. X, 26. mars 1900 - 20. januar 1902 | 1900 - 1902 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0016 | Styreprotokoll nr. XI, 26. januar 1902 - 24. august 1903 | 1902 - 1903 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0017 | Styreprotokoll nr. XII A, 31. august 1903 - 17. juli 1907 | 1903 - 1907 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0018 | Styreprotokoll nr. XII B, 8. juli 1907 - 11. oktober 1909 | 1907 - 1909 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0019 | Styreprotokoll nr. XIII, 25. oktober 1909 - 29. januar 1912 | 1909 - 1912 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0020 | Styreprotokoll nr. XIV, 5. februar 1912 - 26. januar 1914 | 1912 - 1914 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0021 | Styreprotokoll nr. XV, 2. februar 1914 - 30. mars 1915 | 1914 - 1915 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0022 | Styreprotokoll nr. XVI, 6. mars 1915 - 26. juni 1916 | 1915 - 1916 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0023 | Styreprotokoll nr. XVII, 7. august 1916 - 30. april 1917 | 1916 - 1917 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0024 | Styreprotokoll nr. XVIII, 30. april 1917 - 11. februar 1918 | 1917 - 1918 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0025 | Styreprotokoll nr. XIX, 18. februar 1918 - 11. november 1918 | 1918 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0026 | Styreprotokoll nr. XX, 25. november 1918 - 13. oktober 1919 | 1918 - 1919 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) er Norges første misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i august 1842. Organisasjonen var helt fra starten landsomfattende og hovedstyret/landsstyret var - og er - organisasjonens øverste beslutningsorgan mellom to generalforsamlinger. | Første side | Innhold |
|
| L0028/0015 | Beretninger, rapporter, cirkulære, protokoller: Protokoll - Referat fra Generalforsamlingene. | 1842 - 1864 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i Stavanger 8.august 1842 og er Norges første misjonsorganisasjon. Til stiftelsesmøtet i 1842 kom det 82 delegater fra 65 misjonsforeninger. I tillegg møtte 102 enkeltpersoner. Stiftelsesprotokollen er del av Norges dokumentarv. Organisasjonens generalforsamling ble avholdt hvert år til og med 1846, for så å avholdes hvert tredje år. | Første side | Innhold |
|
| L0028/0016 | Beretninger, rapporter, cirkulære, protokoller: Protokoll - Referat fra Generalforsamlingene. | 1867 - 1888 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i Stavanger 8.august 1842 og er Norges første misjonsorganisasjon. Til stiftelsesmøtet i 1842 kom det 82 delegater fra 65 misjonsforeninger. I tillegg møtte 102 enkeltpersoner. Stiftelsesprotokollen er del av Norges dokumentarv. Organisasjonens generalforsamling ble avholdt hvert år til og med 1846, for så å avholdes hvert tredje år. | Første side | Innhold |
|
| L0028/0017 | Beretninger, rapporter, cirkulære, protokoller: Protokoll - Referat fra Generalforsamlingene. | 1892 - 1918 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i Stavanger 8.august 1842 og er Norges første misjonsorganisasjon. Til stiftelsesmøtet i 1842 kom det 82 delegater fra 65 misjonsforeninger. I tillegg møtte 102 enkeltpersoner. Stiftelsesprotokollen er del av Norges dokumentarv. Organisasjonens generalforsamling ble avholdt hvert år til og med 1846, for så å avholdes hvert tredje år. | Første side | Innhold |
|
| L0034/0005 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Madagaskar Innland. | 1872 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke på Madagaskar i 1867. Det ble allerede fra 1872 avholdt en årlig misjonærkonferanse. De føreste årene hadde konferansen en rådgivende funksjon. Den første ordinære misjonærkonferanse ble holdt i 1877. Konferansen hadde da en formell status og 19 stemmeberettigede avgav sin stemme på valg av tilsynsmann. Spørsmål og problemstillinger som i de kommende årene ble drøftet var for eksempel plassering av misjonærer, budsjettspørsmål, forhold til lokale myndigheter. Etter hvert som NMS virksomhet på Madagaskar ble utvidet, ble det holdt separate konferanser i henholdsvis i Innland, Vest (fra 1889) og Øst (fra 1897). Det ble også holdt noen felleskonferanser. | Første side | Innhold |
|
| L0034/0006 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Sør-Afrika. | 1872 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke i Sør-Afrika i 1844. Misjonærkonferansene ble tidlig en årlig sammenkomst der det også ble avholdt årsmøte. Konferansene stod i sentrum av arbeidet ettersom mange og viktige saker her ble tatt opp til drøfting. Dette kunne gjelder plassering av misjonærer, budsjett-spørsmål, byggearbeid, utdannelse av afrikanske arbeidere, forhold til lokale myndigheter, kirkelig terminologi av zuluspråket mm. Om misjonærenes konferanse/årsmøte i 1871 skriver misjonær Udland at det er "ligesom en Oase i Ørken". (Det Norske Misjonsselskaps Historie, bind lll. Myklebust mfl.). | Første side | Innhold |
|
| L0034/0007 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Madagaskar Innland. | 1873 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke på Madagaskar i 1867. Det ble allerede fra 1872 avholdt en årlig misjonærkonferanse. De føreste årene hadde konferansen en rådgivende funksjon. Den første ordinære misjonærkonferanse ble holdt i 1877. Konferansen hadde da en formell status og 19 stemmeberettigede avgav sin stemme på valg av tilsynsmann. Spørsmål og problemstillinger som i de kommende årene ble drøftet var for eksempel plassering av misjonærer, budsjettspørsmål, forhold til lokale myndigheter. Etter hvert som NMS virksomhet på Madagaskar ble utvidet, ble det holdt separate konferanser i henholdsvis i Innland, Vest (fra 1889) og Øst (fra 1897). Det ble også holdt noen felleskonferanser. | Første side | Innhold |
|
| L0034/0008 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Sør-Afrika. | 1873 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke i Sør-Afrika i 1844. Misjonærkonferansene ble tidlig en årlig sammenkomst der det også ble avholdt årsmøte. Konferansene stod i sentrum av arbeidet ettersom mange og viktige saker her ble tatt opp til drøfting. Dette kunne gjelder plassering av misjonærer, budsjett-spørsmål, byggearbeid, utdannelse av afrikanske arbeidere, forhold til lokale myndigheter, kirkelig terminologi av zuluspråket mm. Om misjonærenes konferanse/årsmøte i 1871 skriver misjonær Udland at det er "ligesom en Oase i Ørken". (Det Norske Misjonsselskaps Historie, bind lll. Myklebust mfl.). | Første side | Innhold |
|
| L0034/0009 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Madagaskar Innland. | 1874 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke på Madagaskar i 1867. Det ble allerede fra 1872 avholdt en årlig misjonærkonferanse. De føreste årene hadde konferansen en rådgivende funksjon. Den første ordinære misjonærkonferanse ble holdt i 1877. Konferansen hadde da en formell status og 19 stemmeberettigede avgav sin stemme på valg av tilsynsmann. Spørsmål og problemstillinger som i de kommende årene ble drøftet var for eksempel plassering av misjonærer, budsjettspørsmål, forhold til lokale myndigheter. Etter hvert som NMS virksomhet på Madagaskar ble utvidet, ble det holdt separate konferanser i henholdsvis i Innland, Vest (fra 1889) og Øst (fra 1897). Det ble også holdt noen felleskonferanser. | Første side | Innhold |
|
| L0034/0010 | Årsberetninger/referat fra kretsene, konferansereferat: Konferansereferat fra Sør-Afrika. | 1874 | Det Norske Misjonsselskap (NMS) startet sitt virke i Sør-Afrika i 1844. Misjonærkonferansene ble tidlig en årlig sammenkomst der det også ble avholdt årsmøte. Konferansene stod i sentrum av arbeidet ettersom mange og viktige saker her ble tatt opp til drøfting. Dette kunne gjelder plassering av misjonærer, budsjett-spørsmål, byggearbeid, utdannelse av afrikanske arbeidere, forhold til lokale myndigheter, kirkelig terminologi av zuluspråket mm. Om misjonærenes konferanse/årsmøte i 1871 skriver misjonær Udland at det er "ligesom en Oase i Ørken". (Det Norske Misjonsselskaps Historie, bind lll. Myklebust mfl.). | Første side | Innhold |
|