Søk etter skanna arkiver
Nullstill
Velg et annet søk
Relatert informasjon
Veiledning for søk
Søkeresultat

Søket ga 13880 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.

Visningsvalg:

IKA Møre og Romsdal

IKAM/P-01092: Esten Pedersen Strøm

G: Dagbøker
Ga: Dagbøker
L0001/0004 Dagbøker: Dagbok 1842 - 1847 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0002/0001 Dagbøker: Dagbok 1848 - 1850 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0002/0002 Dagbøker: Dagbok 1850 - 1853 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0002/0003 Dagbøker: Dagbok 1853 - 1855 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0002/0004 Dagbøker: Dagbok 1856 - 1861 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0003/0001 Dagbøker: Dagbok 1862 - 1870 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0003/0002 Dagbøker: Dagbok 1870 - 1874 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0003/0003 Dagbøker: Dagbok 1874 - 1877 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0003/0004 Dagbøker: Dagbok 1877 - 1880 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0004/0001 Dagbok: Dagbok 1880 - 1882 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
G: Dagbøker
Gb: Dagbok for værobservasjoner
L0001/0001 Dagbok for værobersvasjoner: Dagbok for værobservasjoner 1856 - 1872 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
H: Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae)
Ha: Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae)
L0001/0001 Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae): Transkripsjon/sammendrag av dagbøkene (av Peder Bae) 1837 - 1870 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
R: Regnskap
Ra: Regnskapsbøker
L0001/0001 Regnskapsbøker: Liste over landskyld 1862 - 1882 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side
L0001/0002 Regnskapsbøker: Regnskapsbok 1864 - 1882 Esten var bror av Johanna Qvam f. Ryen, og var då svoger av stortingsbonde frå Bolsøy, Ole Larsson Qvam. Esten var såleis onkel til statsminister Ole Anton Qvam (g. med Fredrikke Marie Qvam). Ryen-folket kom flyttande frå Østerdalen ca. 1808, og bodde først i Torvik, så byta dei gard med haugianeren Grendahl (bror til stortingsbonde og haugianar Mikkel Grendahl) som eigde garden Utheim, usikker på tidspunkt eksakt. Esten viste oss via dagboka at han hadde ein del kontakt med søster Johanna og familien, samt at han reiste til Romsdalsmarknaden og budde då hjå stortingsbonde Søren Aandahl (m. notat i dagbok frå 1841 som kjelde), som var tett knytt til det haugianske nettverket i Grytten. Tekst: Eli Morken Farstad Periode: 1802-1885 Første side

IKAM/PA-00128: Tingvoll Tekstilarbeiderforening

A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Aa: Møtebøker
Aaa: Møtebøker
L0001/0001 Møtebøker: Møtebok 1934 - 1939 Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 Første side
L0001/0002 Møtebøker: Møtebok 1939 - 1950 Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 Første side
L0001/0003 Møtebøker: Møtebok 1950 - 1968 Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
A: Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l
Ab: Årsmeldinger
L0001/0001 Årsmeldinger: Årsmeldinger 1949 - 1980 Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
X: Egenproduserte trykksaker
Xa: Egenproduserte trykksaker
L0001/0001 Arbeidsreglement for arbeiderne ved A/S Tingvoll ullvarefabrikk: Arbeidsreglement for arbeiderne ved A/S Tingvoll ullvarefabrikk 1939 Tingvoll Tekstilarbeiderforening ble dannet i 1934. I 1937 hadde foreningen sørget for en lønnsøkning på totalt 80000 kr for arbeiderne ila. de siste 2,5 årene (ifølge møtebok av 1934-39), og i 1939 var foreningens tillitsmenn representert ved utviklingen av et reglement for arbeiderne ved fabrikken. Driften fortsatte under 2. verdenskrig, men aktiviteten ble drastisk redusert frem til 1945. Etter krigen var samtlige arbeidere (møte av 13. sept. 1945) ved fabrikken enstemmig enig om at disponent Mittet måtte gå av grunnet holdningen han fremviste under okkupasjonstiden, og de ble hørt på av fabrikkens styre, som satte inn Ragnar Holth i hans sted. Der var i foreningen i 1949 150 medlemmer, i 1950 132 og i 1951 119. De dalende medlemstallene fortsatte, skjønt foreningens arbeid ser ut til å ha gått stødig frem til 1967. I årsmeldingene kan en se at etter TU ble solgt, så fikk foreningen aldri noen god kontakt igjen med fabrikkens ledelse, og i årene som følger er årsmeldingene preget av oppfordringer om å stå sammen, beklagelser og iblant ironi. Foreningen ble sannsynligvis avviklet i 1994. (Kilder: arkivets egne møtebøker og årsmeldinger) Periode: 1934-1994 Første side

Arkiv Øst

IKAO/IKA-A-1570: Moss skytselskap

A: Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l.
Aa: Møtebok, 1801-1806
L0001 Møtebok med regnskap, 1801-1806 1801 - 1806 Første side

Stiftinga Jærmuseet

JAMU/JÆP264: Per-Arild Vådeland

F: Registreringskalendrar til pelsdyrfarmen
2019 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2019 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

JAMU/JÆP265: Thore og Gro Håland

F: Registreringskalendrar til pelsdyrfarmen
01.01.2014 - 31.12.2014 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2015 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2016 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2017 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2018 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2019 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
2020 Første side
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.

Kraftmuseet

KRAM/A-0157.1: Odda smelteverk AS

T: Kart og tegninger - grovordnet materiale
Td: Egne tegninger
L0001 Gruppe 1. Kalksteinsbrudd 30.06.1941 - 01.04.1960 Odda Smelteverk AS tegningsarkiv. Første side Innhold
L0005 Gruppe 5. Transport, taubane 24.11.1954 - 15.11.1994 Odda Smelteverk AS tegningsarkiv Første side Innhold
L0006 Gruppe 6. Siloer 01.01.1940 - 01.01.1980 Odda Smelteverk AS tegningsarkiv. Første side Innhold
L0007 Gruppe 7. Knuse- og sikteanlegg - råmaterialer 23.05.1944 - 27.06.1996 Odda Smelteverk AS tegningsarkiv Første side Innhold
L0008 Gruppe 8. Kalkovner 13.05.1939 - 26.03.1999 Odda Smelteverk AS teigningsarkiv Første side Innhold
L0009 Gruppe 9. Blandingsrom og kokstørker 01.01.1920 - 01.01.1970 Odda Smelteverk AS tegningsarkiv Første side Innhold

Museene i Sør-Trøndelag

MIST/-: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

- 1700 - 1930 "Trondhjems Seilskibsflaate" - et register som omfatter tidsperioden fra tidlig 1700-tall til tidlig 1900-tall. Registeret er basert på kilder i diverse arkiver fra Trondhjems handelshus, muligens også Statsarkivet i Trondheim, samt fotografier og avisutklipp. Det er utarbeidet av Petter Andreas Gaustad d.e. (1872-1962), trolig på 1930-tallet, og inngår i arkivet etter Trondhjems Sjøfartsmuseum (nå Sverresborg Trøndelag Folkemuseum). Første side Innhold

MIST/OI-A-6009: Kvikne Kobberverk

D: Saksarkiv ordnet etter organets hovedsystem
Da: Korrespondanse og saksdokumenter
L0001/0001 Brev og dokumenter: Dokument vedrørende Kvikne grube 1636 Første side
L0001/0002 Brev og dokumenter: Kongebrev som angår i det vesentligste Kvikne Kobberverk. 1691 Første side
R: Regnskap
L0001 Regnskapsbok (Innset og Kvikne gruber) 1720 - 1772 Første side

Stiftelsen Næs jernverksmuseum

NESJ/NJM-001: Baaseland Jernverk og Næs Jernverk

01: Jernverksarkivet
01: Jernverksarkivet
L0002 Innkomne brev 1725 - 1737 - arkivkode 1c-6 1725 - 1737 Første side
L0003 Utgående brev 1724 - 1733. Brevkopibøker - arkivkode 7 1724 - 1733 Første side
L0004 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 1 og nr. 3 1724 - 1729 Første side
L0005 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 4 og nr. 5 1730 - 1731 Første side
L0006 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 6 og nr. 7 1732 - 1733 Første side
L0007 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 8 og nr. 9 1734 - 1735 Første side
L0008 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 10 og nr. 11 1736 - 1737 Første side
L0009 Regnskap. Kontobøker. Verksbok nr. 12 1738 Første side
L0028 Forhandlingsprotokoller - arkivkode 42 1815 - 1822 Første side
L0029 Privilegier m.v. - arkivkode 43 1765 - 1769 Første side
L0031 Innkomne brev - arkivkode 50-86 1738 - 1790 Første side