Søket ga 7097 treff.
L0002 | Årsmøteprotokoll for Finnmark Husmorlag, 1976-2012 | 1976 - 2012 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
|
L0003 | Årsmøteprotokoll for Finnmark Husmorlag,2013-2018 | 2013 - 2018 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
L0004 | Møteprotokoll 1954-1961 | 1954 - 1961 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
|
L0005 | Møteprotokoll | 1956 - 1970 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
|
L0006 | Møteprotokoll | 1981 - 2017 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
L0013 | Protokoll for gruppemøte Varangergruppen i Norges husmorforbund. | 1954 - 1989 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
|
L0014 | Protokoll for gruppemøte Ishavsgruppen 1990-1994 | 1990 - 1994 | Finnmark kretslag ble stiftet i 1935 med navnet Finnmark krets av Norges Husmorlag. Første kretsleder var Hildur Hustad i Kjøllefjord. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er fra perioden 1954-2018. Arkivet innholder protokoller, saksdokumenter, fotoalbum fra kvinne og familieforbundet sine kretsen og lokallag i Finnmark. | Første side |
|
1973 - 1989 | Elvebakken husmorlag er ett lokallag i Alta. Stiftet 01.06.1952. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet innholder protokoll fra perioden 1973-1989. Arkivene A-1233 Finnmark krets av Norges kvinne- og familieforening, A-1234 Elvebakken husmorlag, A-1235 Nesseby herreds husmorlag, A- 1236 Honningsvåg husmorlag, A-1237 Vadsø kvinne- og familieforbund og A-1238 Kayøyvær husmorlag kom i samme aksesjon (tilvekstnummer 2022/11) | Første side |
|
L0001 | Møteprotokoll 1946-1951 | 1946 - 1951 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
|
L0002 | Møteprotokoll 1951-1959 | 1951 - 1959 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
|
L0003 | Møteprotokoll 1959-1961 | 1959 - 1961 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
|
L0004 | Møteprotokoll 1961-1969 | 1961 - 1969 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
L0005 | Medlemmer | 1934 - 1953 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
|
L0006 | Protokoll utleie av dåpskjole | 1961 - 1984 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
|
L0007 | Regnskapsprotokoll 1946-1961 | 1946 - 1961 | Nesseby husmorlag ble stiftet i 1934. Tilvekst til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet er ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
L0001 | Møteprotokoll, Lag- og medlemsmøter1981-1981 | 1961 - 1981 | Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet innholder en protokoll fra perioden 1961-1981. Ordnet, katalogisert og digitalisert 2023. | Første side |
|
L0001 | Møteprotokoll 1953-1981 | 1953 - 1981 | Kamøyvær husmorlag lokal til fiskeværet i Nordkapp kommune (Kelvik kommune inntil1951). Kamøyvær Husmorlag ble stiftet i 1956 etter initiativ fra Lilly Hansen. Første leder ble Hilda Kåven. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek høsten 2022. Arkivet innholder protokoll for årene 1953-1981. Arkivene A-1233 Finnmark krets av Norges kvinne- og familieforening, A-1234 Elvebakken husmorlag, A-1235 Nesseby herreds husmorlag, A- 1236 Honningsvåg husmorlag, A-1237 Vadsø kvinne- og familieforbund og A1238 Kamøyvær husmorlag kom i samme aksesjon (tilvekstnummer 2022/11). | Første side |
|
L0001 | Møtebok | 1954 - 1967 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | Første side |
|
|
L0002 | Møtebok | 1968 - 1993 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | Første side |
|
|
L0003 | Møtebok | 1993 - 2012 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | Første side |
|
|
L0004 | Møtebok | 2012 - 2022 | Skallelv Jeger- og fiskerforening øst i Vadsø kommune ble stiftet i 1954. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek sommeren 2022. Arkivet består av møteprotokoller for foreningen og for fellesstyret for Skallelv Vassdraget sammen med Vadsø JFF. | Første side |
|
L0001 | Møteprotokoll årsmøte, medlemsmøte | 06.10.1982 - 19.02.2009 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | Første side |
|
|
L0002 | Styremøte protokoll | 23.01.2002 - 02.02.2012 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | Første side |
|
|
L0003 | Årsmøteprotokoll | 25.02.2010 - 14.02.2012 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøksfelt. Vadsø Hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum. Vadsø Hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelaget og Skogsholmjordet i en årrekke. | Første side |
|
L0004 | Notatbok | 1997 - 2011 | Vadsø hagelag ble stiftet i 1962 og hadde allerede første året 70 medlemmer. Lagets aktiviteter som kurs, dugnader, skjøtsel, hagevandring, hagekåringen «en spesiell hage i Vadsø», m.m har vært populært i "hagebyen" Vadsø. Hagebruk har lange tradisjoner i Vadsø by, i 1820-30 årene startet tilreisende embedsfolk og andre med forsøk på å dyrke grønnsaker og andre planter. Etter hvert fikk Vadsø tilnavnet "hagebyen". Skogsholmjordet ble gitt til Vadsø kommune av familien Skogholm. Jordstykket skulle brukes til formål for demonstrasjon- og forsøkfelt. Vadsø hagelag og fylkesgartner Gunnar Vannes utviklet plantefeltet i fossevegen, nord for Vadsø sentrum.Vadsø hagelag utviklet og har vedlikeholdt hageanlegget siden 1985. Arkivet kom til Finnmark Fylkesbibliotek i 2022 var oppbevart ved Vadsø kommune sitt arkiv, når de flyttet arkivet sitt til nye lokaler ble privatarkiver levert Finnmark Fylkesbibliotek. Store deler av arkivet kommer er fra tidligere leder i Vadsø Hagelag Elsa Britt Zahl Jonassen som var hageinteresse engasjert i hagelag og Skogsholmjordet i en årrekke. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
L0001 | Medlemsprotokoll med medlemskontingent | 1910 - 1916 | Første side |
|
||
L0002 | Medlemsprotokoll | 1910 - 1916 | Første side |
|
L0001 | Hanskrive lagsblad "Fremsyn" | 1914 - 1916 | Første side |
|
L0001 | Rekneskapsbok | 1911 - 1916 | Første side |
|
L0001 | Møtebok for skolelærerforeningen i Finnås prestegjeld | 1852 - 1903 | Første side |
|
L0001 | Årsmeldingar og statuttar for Bømmel ungdomsforening | 1906 - 1907 | Første side | Innhold |
|
L0002 | Møtebok Stord Landmandsforening | 1920 - 1931 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
||
L0003 | Møtebok Stord Landmandsforening | 1931 - 1939 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
L0001 | Møtebok jordbruk-, hagebruk og husflidsutstillinga | 1924 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
L0001 | Kronologisk ordna korrespondanse | 1926 - 1942 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
L0001 | Møtebok, korrespondanse for Jondal skoglag | 1917 - 1918 | Første side |
|
L0001 | Forhandlingsprotokoll for Røldal skoglags bestyrelse | 1899 - 1911 | Første side | Innhold |
|
L0001 | Lagsavisa Solglytt | 1895 - 1897 | Første side |
|
||
L0002 | Lagsavisa Solglytt | 1914 - 1916 | Første side |
|
||
L0003 | Lagsavisa Solglytt | 1916 - 1918 | Første side |
|
L0001 | Møtebok for Granvin sokneselskap skogbeplantningslag | 1888 - 1899 | Første side |
|
L0001/0001 | Bladet Solglytt: Bladet "Solglytt" | 1911 | Første side |
|
||
L0001/0002 | Bladet Solglytt: Bladet "Solglytt" | 1911 | Første side |
|
L0001 | Forhandlingsprotokollar | 1876 - 1907 | Første side | Innhold |
|
L0001 | Møtebok for Alversunds sogns læseselskab | 1869 - 1875 | Første side |
|
L0001 | Møtebok for Lindås meieri | 1897 - 1912 | Første side |
|
L0001/0001 | Årsmeldinger: Årsmeldinger | 1952 - 2008 | Ulstein Sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1912 av 8-9 kvinner på oppmoding av dr. Dørge, distriktslegen. Oppslutningen rundt foreningen var stor i kommunen, og av medlemmer var der i alt 325 ved utgangen av 1912. Det ble fra første år ansatt en sykesøster, og dette fokuset på hjemmesykepleie ble en viktig sak for foreningen i mange år fremover, og varte frem til 1959. Opp gjennom tidene har foreningen engasjert seg i svært mange saker, og for å få til dette har de tjent inn penger ved hjelp av maiblomsten, julemerket, fastelavnsris og basarer. Kommunikasjonen mellom det sentraliserte styret og de lokale stemmene ble etter hvert vanskelig, og foreningen ble i 1927/28 omorganisert. Foreningen ble delt opp i krinser – ifølge de gjeldende skolekrinsene – og mens Ulstein sanitetsforening beholdt sin stilling som sentralt organ skulle dets styre nå bestå av disse krinsenes formenn. De forskjellige krinsene var Flø krins, Ulstein/Skeide/Ulsteinvik krins, Hasund/Sundgot krins, Haddal krins, Ulsteinvik krins og Haddal krins. Eiksund kom inn først etter kommunegrenserevisjonen av 1963. En kort gjennomgang av deres større foretak gjennom tidene: Hjemmesykepleie 1912-59, da kommunen overtok. Tannrøkt og legegransking for skolebarn ble startet på 30-tallet, senere tatt over av de offentlige. De drev en kontrollstasjon for spedbarn og småbarn 1943-74, da stat/kommunen overtok. De hadde ansvar for utstyr og en sykepleier ved sykestuen på Kvileheimen 1959-70, da fylket overtok. Fra 1965 tilbød de Fotpleie ved Kvileheimen. Hårpleie startet 1974 ved Kvileheimen, utvidet til Sykehjemmet 1976. Både hår- og fotpleie ble flyttet til eldresenteret i 1982. Revmatikerbading ved Hareid varmtbad fra 1977, frem til 1982, når dette tilbudet ble flyttet til eldresenteret. Drift av eldresenteret (hvilket de også var med på å utvikle, og som de utstyrte) fra 1982-88, da kommunen delvis tok over. Ulstein sanitetsforening ble bestemt nedlagt 2009, og ble offisielt nedlagt 2013, og et forretningsforetak ble dannet i dets sted som et bindeledd mellom sanitetsforeningene på Ulstein. Kilder: Waage, P.F. (1987) 75 år under kløvermerket, Ulstein sanitetsforening 1912-1987 Ha Attersyn Periode: 1912-2013 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
L0001/0001 | Møtebøker: Møtebok | 1912 - 1923 | Oppretta i 1912 som Hareid sygepleieforening, som først var medlem i Den norske Nasjonalforening mot tuberkulose, og i 1916 melde seg inn i Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1935 vart namnet endra til Hareid sykepleie - og sanitetsforening - og i 1938 til Hareid sanitetslag. | Første side |
|