Søket ga 13765 treff. Her vises de 10000 første treffene. Tilpass søkekriteriene dine for å redusere antall treff.
| L0001 | Møtebok og årsmeldinger | 1968 - 2001 | Oppretta i 1968, då medlemmane under 35 år (i Holstad sanitetslag avd B) danna si eiga avdeling. Laget vart avvikla i 2002. Protokoller som inneholder sensitive opplysninger kan knyttes til bestemte personer eller familier og skjermes fra offentligheten. For å kunne bruke dette materialet må man ha tillatelse fra Møre og Romsdal sanitetsforening og bestille innsyn hos IKAMR. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Møtebok | 1946 - 1964 | Follestaddal unge kvinners sanitetslag vart skipa i januar 1944. Dei dreiv mellom anna badstova. Bad i Follestaddalen frå 1953. Ungesaniteten i Follestaddalen gjekk inn i Follestaddal sanitetslag i 1964. Kjelde: Ørsta sanitetslag gjennom 75 år (1907-1982). Ivar Grøvik, 1982. | Første side |
|
| L0001/0001 | Møtebøker: Møtebok | 1930 - 1935 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Møtebøker: Møtebok | 1935 - 1954 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
|
|
| L0001/0003 | Møtebøker: Møtebok | 1954 - 1971 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0001/0004 | Møtebøker: Møtebok | 1971 - 1989 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0001/0005 | Møtebøker: Møtebok | 1998 - 2006 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Møtebok arbeidsmøter | 1961 - 1966 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Årsmeldingar | 1940 - 1969 | Høydal sanitetslag vart skipa søndag 16. februar 1930. Nedlagt i februar 2006. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001/0001 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1928 - 1954 | Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1954 - 1987 | Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0001/0003 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1987 - 1995 | Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0001/0004 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1996 - 2013 | Hjartåbygda sanitetslag vart stifta 15. april 1928, som Hjarthaugbygda sjuketrygdforening. Seinare Hjarthaugbygda sanitetsforening. I 1933 endra dei namnet frå sanitetsforening til sanitetslag. Nedlagt i mai 2017. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Dagbøker Runde fyr | 01.01.1924 - 15.06.1929 | Transkribert versjon, med fotnotar, av dagbøkene til Astrid Lillerøvde frå Runde fyr 1924-1929. | Første side |
|
|
| L0001/0001 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 01.01.1924 - 31.12.1924 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 02.01.1925 - 31.12.1925 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. Kronologisk føring i dagbok 2 stopper 28.08.1925, men der fins ei oppsummering ut året. | Første side |
|
|
| L0001/0003 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 01.01.1926 - 10.03.1926 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0004 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 11.03.1926 - 02.05.1926 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0005 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 03.05.1926 - 12.09.1926 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0006 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 13.09.1926 - 31.12.1926 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0007 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 16.08.1927 - 13.10.1927 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0008 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 14.10.1927 - 11.03.1928 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0009 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 29.07.1928 - 22.11.1928 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0010 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 23.11.1928 - 08.04.1929 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
|
| L0001/0011 | Dagbøker Runde fyr: Dagbok | 17.04.1929 - 15.06.1929 | Astrid Lillerøvde var fødd i 1910, nummer tre i rekka av dei 7 borna til Johan M. Lillerøvde og Ragna f. Løseth. Faren var tilsett som fyrmester ved Runde fyr 1915-1929. Frå 1924 til 1929 skreiv Astrid dagbøker. Då faren gjekk av med pensjon i 1929 flytta familien tilbake til Rovde. Astrid gifta seg med Sverre Ljoså, og fekk 3 barn og 1 barnebarn. | Første side |
|
| L0001/0001 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1932 - 1943 | Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. | Første side |
|
|
| L0001/0002 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 1959 - 1963 | Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. | Første side |
|
|
| L0001/0003 | Møtebøker og årsmeldinger: Møtebok og årsmeldinger | 2000 - 2007 | Molde sanitetsforening vart stifta 10.juni 1904, under namnet Norske Kvinders Sanitetsforening for Molde og Omegn. Foreninga sto i spissen for eit bredt kvinnesaksmiljø i Molde. Dei som danna foreninga kom frå embetsmannsfamiliar, det nye borgarskapet innan administrasjon og forretningsliv, handverk og industri. Men medlemsmassen hadde eit relativt breidt sosialt og politisk nedslagsfelt. Tilsette sjukepleiar, som i tillegg til å pleie folk heime, heldt kurs i førstehjelp, spedbarnspleie, kosthald, praktisk hygiene, organisere skulemat og frukt/grønnskaer til elevane. Kampen mot tuberkulosen. Engasjerte i opprettinga av Romsdal tuberkulosehjem og Symra barnehjem for tuberkulosetrua barn. Drift av Symra barnehjem saman med Bolsøy Helselag. Skoletannpleie, legetilbod til skolebarn, utbygging og drift av institusjonar. Helsestasjonen opna i 1938. Drive i samarbeid med Bolsøy Helselag. Harde år i mellomkrigstida, då det offentlege trakk si støtte. Foreninga var avhengig av å skaffe kapital, og vart ein kulturfaktor i byen, som arrangerte kino- og teaterforestillingar, basarar, marked og innsamlingar. Sanitetsklubben vart starta i 1959, for å rekruttere yngre krefter. Molde Sanitetsforening bygde Sjukehotellet, som sto ferdig i 1977. Kjelde: En stille kvinnerevolusjon. Molde Sanitetsforening 1904-2004. Ove Bjarnar, 2004. Pga personvern har vi klausulert materialet i 60 år. For å be om innsyn kontakt IKAMR. | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Styreprotokoll | 1949 - 1972 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
|
| L0001/0001 | Styreprotokoll: Styringsprotokoll | 1949 - 1972 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
Hele eller deler av arkivenheten er klausulert på Internett.
|
| L0001 | Stoffprøvebok | 1910 - 1930 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
|
| L0002 | Stoffprøveperm med rundskriv og prislister | 1952 - 1962 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
|
| L0003 | Stoffprøveperm med tegninger, prislister, bilder | 1963 - 1967 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
|
| L0004 | Stoffprøver og garnprøver | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
| L0001/0001 | Lønningslister: Lønningslister | 1936 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
|
| L0002/0001 | Lønningslister: Lønningslister | 1937 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
|
| L0002/0002 | Lønningslister: Lønningslister | 1938 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og Tingvoll Ullvarefabrikk gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) | Første side |
|
| L0001 | Fantasitegning av fabrikken | 1910 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0002 | Fantasitegning av fabrikken (kopi) | 1910 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0003 | Skisse av Tingvoll Ullvarefabrikk | 1959 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0004 | Elektrisitetskart - kontorbygg, veveri, spinneri, bestyrelsesbolig, etc. | 1909 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0005 | Tegning av oppstartstavle for Tingvoll Ullvarefabrikk | 1911 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0006 | Tegninger vedr. varmluftrørledninger | 1911 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0007 | Tegninger av maskineri fra Siemens-Schuckert Werke | 1911 - 1913 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0008 | Tegninger - Veveribygningen | 1913 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0009 | Tegning av vare/personheis | 1913 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0010 | Fortegnelse til dragere (til 2.etgs. gulv) | 1913 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0011 | Tegninger og kart av fabrikken | 1925 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0012 | Tegninger vedr. vannstandsregulator | 1925 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|
|
| L0013 | Tegninger vedr. trebro og vannstandsregulator | 1925 | Tingvoll Ullvarefabrikk ble grunnlagt av I. A. Grimsmo i 1898 og fylte slik et behov som fantes mellom Ålesund og Trondheim. Fabrikken opplevde noen vanskelige oppstartsår som følge av dårlige tider i markedet, men ting så straks lysere ut ved tiltredelsen av J. C. Grude som disponent i 1906, en kapabel mann som utvidet fabrikken og som satte om fabrikkens fokus; fra hovedsakelig leiearbeid til å produsere billigvarer for konfeksjon som ble spredt gjennom et nytt fordelingssystem, altså de som i arkivet kalles agenter/kommisjonærer. Årene som fulgte så vekst og utvidelse, til og med gjennom 1. verdenskrig, i hvilkes siste tre år aksjekapitalen ble doblet. De kom seg godt nok ut av krigen til å kunne betjene mange av sine lån, noe som viste seg å være ganske så klokt når den store depresjonen inntraff, siden de da ble fri for rentebyrder. Fabrikken hadde sin storhetstid i mellomkrigsårene, hvor vi ser en sterk økning i arbeidskraft og bedring i arbeidsforhold. Fra 22 arbeidere ved sin spede begynnelse sto arbeiderskaren 230 sterk i 1940. Tingvoll arbeiderforening ble dannet i mai 1900 og fikk bl.a. bygd et forsamlingshus for arbeiderne. Laget ville også etablere en sykekasse for arbeiderne, men ble lagt ned i 1905 og huset overtatt av bedehusmiljøet. Tingvoll tekstilarbeiderforening ble stiftet i 1934, noe som bidro til arbeidernes vilkår. Et pensjonsfond for arbeiderne ble etablert i 1918 og fabrikken gav støtte når det trengtes til arbeiderne og nærmiljø i krisetider, og frem til 2. verdenskrig hadde fabrikken bare opplevd to streiker; storstreiken av 1922 og en uke høsten 1937. Under 2. verdenskrig ble tilgangen til råmaterialer drastisk redusert. Bjørk måtte hugges som erstatning for manglende kull, og tekstiler laget av papir ble erstatning for ull. Fabrikken ble heldigvis spart for bombing og overtagelse, noe jubileumsskriftet 1898-1948 hevder var takket være Norges Tekstilstyre. Produksjonen tok seg aldri helt opp etter 2. verdenskrig, og i 1948 var der ca. 170 ansatte. Til tross for økende konkurranse fra utlandet ble det i 1953 bestemt at en ny fabrikk skal bygges, hvilken de flyttet til i 1958. Samtidig ble TU kjent for sin gabardin som ble brukt av Olympiatoppen i 1956. Sammen med flyttingen ble produksjonen innstilt, og en mer rasjonell drift tok kraft med fokus på dress-, kjole- og møbelstoff. 60-årene var preget av sterk konkurranse fra utlandet, og selv med omstillingen til møbelstoff var der sterk konkurranse innenlands òg. Dette førte til mangel på driftskapital, og følgelig ble TU avviklet i 1967 og fabrikken solgt til Sellgrens Veveri A/S. (kilder: jubileumsskriftene) Periode: 1898-1967 | Første side |
|