Søket ga 492 treff.
| L0002 | Brev fra B.Balovara til K. Henriksen | 1878 | Brevet er datert i Hammerfest. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0003 | Brev fra E.A.A. son til Isak Tiberg | 1885 | Brevet er datert i Kittilä. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0004 | Brev fra J.Raattamaa til J.Takkinen og P.Raattamaa | 1886 | Brevet er datert i 1886 i Saivo. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0005 | Brev fra O.Koskamo til Th. Lilleng | 1887 | Brevet er datert i 1887 i Tana. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0006 | Brev fra P. Palovara til Th. Lilleng | 1887 | Brevet er datert i 1887 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0007 | “Kirje Norjasta” (Brev fra Norge) fra Koskamo et al. til A. Hietanen og A. Tapani (?) | 1888 | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0008 | Erki Antin nuhekirje Johan Takkiselle sekä hänen puoluellensa Amerikaan. | 1889 | Brevet er datert i 1889. Det er skrevet på kvensk og heter på norsk "Skjennebrev fra Erki Antti til Johan Takkinen i Amerika. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0009 | Brav fra J. Raattamaa v/Isak Tiberg | 1890 | Brevet er datert i 1890 i Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0010 | Brev fra Johan Raattamaa til Olli Matoniemi et al. | 1894 | Brevet er datert i 1894 Saivonmuotka. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0011 | Brev fra A. Laitinen til Paulus Palovara | 1899 | Brevet er datert i 1899 Rovaniemi. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0012 | Brev til Oluf Koskamo | 1900 | Brevet er datert i 1900 Muotkajärvi og mangler sider. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0013 | Brev til Jonas Burnu, avsender mangler | 1900 | Det mangler avsender. Brevet er datert i Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0014 | Brev fra Pääkkölä et al. til O. Kantoniemi | 1901 | Brevet er datert i 1901 Svappavaara. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0015 | Brev fra P.O. Fjeldal til A. Brune | 1902 | Brevet er datert i 1902 Bergsfjord (?) og er skrevet på kvensk | Første side |
|
|
| L0016 | Brev fra Syrjänen til K. Huru | 1902 | Brevet er datert i 1902 Vadsø. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
|
| L0017 | Brev fra I. Syrjänen til Th. Lilleng | Brevet er udatert. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
||
| L0018 | Brev fra læstadianske predikanter i South Dakota | 1902 | To brev som datert den 19. februar 1902 i South Dakota. Predikantbrevene (til sammen 18 stykker) er en del av Elise Balos brevsamling. Grunnen til at disse brevene finnes i denne samlingen er Elises fars, Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. Brevene er datert i Finland, Sverige, Norge og Amerika i tidsrommet 1873-1902. De handler blant annet om striden og splittelsen av den læstadianske bevegelsen. Brevene er skrevet på finsk og kvensk. | Første side |
|
| L0001 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0002 | Brev fra Emma Jokela til Elise Balo | 1901 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0003 | To predikantbrev fra Sør Dakota | 1902 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0004 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Sofie Lilleeng | 1916 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0005 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0006 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0007 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0008 | Brev fra Hans J. Lilleeng til Elise Balo. Datert i Astoria | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0009 | Brev fra Hans J. Lilleeng til sin mor Sofie Lilleeng | 1939 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
|
| L0010 | Brev fra Hans J. Lilleeng til sin mor Sofie Lilleeng | 1940 | Amerikabrevene er en del av Elise Balo-arkivet. Arkivet er en brevsamling som består av brev som Elise Balo selv har mottatt, men også brev til hennes foreldre Thomas og Sofie Lilleeng i Vestre Jakobselv i Vadsø. Brevene er datert i Minneapolis og Astoria i Oregon i tidsrommet 1901-1940 og er skrevet både på norsk og finsk. Serien består også av to læstadianske predikantbrev fra Sør Dakota, USA, fra februar 1902. Grunnen til at predikantbrevene finnes i dette arkivet er Thomas Lilleengs sterke tilknytning til det læstadianske miljøet som lekpredikant i Varangerområdet. | Første side |
|
| L0001 | Møtebok for styre | 1950 - 1963 | Arkivet etter Vadsø Bygningsarbeiderforening består av styreprotokoller, korrespondanse og regnskapsmateriale. Arkivet utgjør 0,5 hm og er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
|
| L0002 | Møtebok for styre | 1964 - 1975 | Arkivet etter Vadsø Bygningsarbeiderforening består av styreprotokoller, korrespondanse og regnskapsmateriale. Arkivet utgjør 0,5 hm og er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
|
| L0003 | Protokoll for statistikk og målinger | Arkivet etter Vadsø Bygningsarbeiderforening består av styreprotokoller, korrespondanse og regnskapsmateriale. Arkivet utgjør 0,5 hm og er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
| L0001 | Styreprotokoll | 1951 - 1964 | Da Finnmark Faglige Samorganisasjon ble flyttet fra Vadsø til Hammerfest, ble Vadsø Faglige Samorganisasjon konstituert med et eget utvalg 10. august 1951 for første gang etter krigen. Følgende foreninger var tilsluttet Vadsø Faglige Samorganisasjonen: Vadsø Arbeiderforening, Vadsø Bygningsarbeiderforening, Vadsø Kommunale tjenestemannsforening, Vadsø Handel og Kontor, Vadsø Hermetikkarbeiderforening, Vadsø Kjemiske Arbeiderforening, Aust-Finnmark Telegraf- og telefonfunksjonærforening, Vadsø Kjøttindustriarbeiderforening, Vadsø Politilag, Embetsmennenes Landsforening avd. 104-4 Vadsø, Arbeiderpartiets Presseforbund avd. i Aust-Finnmark, Avdeling 70 av N.T.L, Vadsø Jern- og metallarbeiderforening. | Første side | Innhold |
|
| L0001 | Forhandlingsprotokoll | 1945 - 1968 | Vadsø Håndverk- og Industriforening ble stiftet 27. januar 1906. Arkivet etter Vadsø Håndverk- og Industriforening består av forhandlingsprotokoller. Disse er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
|
| L0002 | Forhandlingsprotokoll | 1974 - 1980 | Vadsø Håndverk- og Industriforening ble stiftet 27. januar 1906. Arkivet etter Vadsø Håndverk- og Industriforening består av forhandlingsprotokoller. Disse er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek oktober 2013. | Første side |
|
| L0001 | Karakterseddel for Johan Beronka, Vadsø middelskole 1. klasse | 1894 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0002 | Brev fra den finske geologen og geografen Väinö Tanner | 1905 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0003 | Brev fra Ole M. Olsen | 1906 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0004 | 6 brev fra den svenske helbrederen F. A. Botzius | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0005 | Brev fra NRK | 1944 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0012 | Stedsnavn i Varanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0013 | Finske stedsnavn i Varanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0014 | Stedsnavn i Porsanger | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0015 | 4 løse blad fra notisbok | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0016 | Lokalhistorisk grunnlagsmateriale om stedsnavn, demografi, lokalhistorie | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0017 | Læstadius | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
||
| L0018 | Notater og manuskript på tysk | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
| L0019 | Notatbok om Pasvik–lappisk (4 stykker) | 1928 - 1929 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
| L0020 | Notatbok om Nesseby–lappisk / Nesseby-dialekten (5 stykker) | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
|
| L0021 | Lappiske språkprøver fra Porsanger I og II | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|
|
| L0022 | Lappiske språkprøver fra Varanger | 1935 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side |
|
|
| L0023 | Lappiske notatbøker (4 stykker) | 1930 | Johan Beronka (f.1885-d.1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han var født og oppvokste i Ytre kvenby i Vadsø, og er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. De vitenskapelig mest meritterte studiene gjorde han innen språkforskning, med særlig fokus på samisk og finsk. Hans «Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende i kvenske språkstudier. Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II». Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger. Beronkas testamentariske gave består hovedsakelig av bøker og andre publikasjoner, samt originale manuskripter og notater som Finnmark fylkesbibliotek fikk avlevert i 1980. I 2009 kjøpte Finnmark fylkesbibliotek bøker og dokumenter fra Beronkas siste leveår av Waling T Gorter. Den eldste delen av Beronkas testamentariske gave var lenge lagret i magasinene i Vadsø samfunnshus. En del av bøker er tatt ut til publikumsbruk som håndbok og til «Finmarksbibliotekets stjernesamlingen». Til sammen utgjør arkivet 4,9 hm. Boksamlingen og dokumentarkivet er ordnet og katalogisert i Finnmark fylkesbibliotek mars 2014. | Første side | Innhold |
|